Bisettelsen (Innbundet)

Serie: Beatles-trilogien 3

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2008
Antall sider: 412
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie: Beatles-trilogien
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202284664
Kategori: Romaner
Omtale Bisettelsen

Mesteren svikter heller ikke denne gangen
- gå ikke glipp av Saabye Christensen i praktslag         

Den fjerde januar 2001 våkner Kim Karlsen, alias Paul McCartney, på rom 313 på Sortland Hotell. Han har mistet både tenner og hukommelse. Han er et blankt ark, et ubeskrevet blad. Ute på nye eventyr, som han sier på sin egen telefonsvarer.

En sjuende sans og et diplom som tilhører Sortland kino for flest besøkende på Sound of Music er blant tegnene han følger når han begir seg ut på nye eventyr. Og Kims Magical Mystery Tour er ikke et hvilket som helst eventyr. Første del av boken er et oppkomme av kimske opplevelser, en genial beskrivelse av hvordan det er å ikke huske hvem du er, men likevel få fortalt hva som har skjedd de siste førti årene.

Oppdraget fullført
Samme dag som Kim våkner på Sortland, står Gunnar og graver på et bortgjemt jorde i Østfold, Ola løper som en gal bortover en gate et sted vest i Oslo, og Sebastian sitter på ramma i et friminutt på en videregående skole i samme by. Saabye Christensen lar alle tre utfolde seg så det holder, og etter hvert munner alt ut i en bestemt hendelse gutta selv tar regien på. Kim Karlsen har nådd sin høyde, og lavere kan han ikke komme. Oppdraget er fullført, og det er tid for en øl, ifølge forfatteren.

Stor skrivekunst
Vi er vant til at Saabye Christensen begår stor skrivekunst når han kommer med ny bok. Men å skyte blink i oppfølgeren til Beatles og Bly, som han skrev for et kvart århundre siden, trodde mange var umulig. Men det er akkurat det Saabye Christensen gjør. I Bisettelsen gir han oss en saftig rapport om guttas voksenliv. Servert på et fat av røde tråder fra oppveksten på Skillebekk. Her er alt fra stjæling av Frognerfiffens Mercedes-stjerner og laksen på den amerikanske ambassaden til somrene på Nesodden. Fryd være med deg når du går løs på Bisettelsen! Unn deg et par dager fri, legg bena på bordet og les for harde livet! Du kommer ikke til å angre. For når Bisettelsen er over, skjønner du at All you need is love!

Av Bernt Roald Nilsen

 

Denne rike, overraskende og komplekse romanen kan nesten ikke beskrives – BISETTELSEN må leses.

Romanen som ble en besettelse
For å si det rett ut – det er ikke første gang Lars Saabye Christensen har vært årsak til en liten krise hjemme hos meg: Familien min var temmelig misfornøyd da jeg verken spiste, sov eller laget mat mens jeg leste Halvbroren: Denne gangen tok jeg med Bisettelsen på det som skulle ha vært en ukes ferie sammen med mannen min, men som ble en ferie sammen med Kim Karlsen: For jeg kunne nesten ikke legge boka fra meg, og når jeg ikke leste den, snakket jeg om den – Bisettelsen ble en besettelse.

Magical Mystery Tour
Den 4. januar 2001 mister Kim Karlsen hukommelsen i rom 313 på Sortland Hotell. Han har ingen peiling om hva som har skjedd eller hvem han er. Det eneste han har, er en syvende sans med en notis – Oppdrag III, tilfredsstillende – under gårsdagens dato, og et engelsk, antagelig stjålet diplom, som ble gitt til Sortland Kino i 1967 fordi kinoen satte en rekord i antallet mennesker som hadde sett filmen Sound of Music. Og derfra tas Kim Karlsen – og leseren – på en Magical Mystery Tour gjennom sitt liv.
   På denne magiske turen treffer vi gamle kjente fra Beatles og Bly, som onkel Hubert, Gåsen, Jensenius, den svømmeglade Fred Hansen som druknet, og Iris, som spår fortiden. Det er også nye skikkelser, som bandet Dirty Fingers, berømt for sin versjon av Edelweiss, som skulle spille i USA, men som møtte sin skjebne i form av en rullestein. Boka er ikke bare et tilbakeblikk, den utspiller seg også i nåtiden, det vil si noen dager i januar 2001. I den delen av boka møter vi blant annet Gunnar, Ole og Seb, Nina og lærer Lue, og får vite hva som har skjedd med dem. Og litt etter litt blir det klart hva som er årsaken til Kims fullstendige hukommelsestap.

Laftebygg
Bisettelsen er slutten på trilogien om Kim og hans venner, men romanen er mer enn bare en fortsettelse av Beatles og Bly. Mange episoder og historier i denne boka kaster nytt lys på hendelser i de to andre romanene eller fyller ut hull i dem – vi får for eksempel endelig lese det speilvendte manuskriptet Kim satt og skrev på Nesodden i Beatles. I Bisettelsen er det flere fortellerstemmer, som bidrar til et mer nyansert bilde av Kim. Saabye Christensen veksler elegant mellom nye og gamle historier slik at alle hendelsene griper inn i hverandre som et laftebygg, og knytter romanen – ja, hele trilogien – sammen til en solid enhet.

Verdensrekord i å be
I Bisettelsen møter vi mange kjente elementer fra Saabye Christensens univers: frisører, klokker, kameraer, hoteller og fiskebollebokser. Det er mye man kan le av i romanen – som for eksempel diskusjonen mellom Gåsen og menigheten om hvorvidt en verdensrekord i å be (ni år og atten døgn) er gyldig hvis man har fått lov å spise suppe underveis – uten kjøtt, vel å merke! Bisettelsen er skrevet i suveren Saabye Christensen stil, boka kryr av overraskende, vakre setninger og lek med ord som man har lyst til å henge over arbeidsbordet, som inspirasjon. Men det som gjør størst inntrykk, er varmen og nærheten i boka. Kim og vennene hans blir beskrevet med kjærlighet og med en intensitet som nesten går fysisk inn på leseren – i hvert fall på denne leseren. Det er rystende å lese om Kims skjebne, og vennskapet mellom de fire mennene er så rørende at man fortsetter å tenke på dem lenge etter at den siste setningen er lest ferdig.   

Av Paula Stevens, oversetter av Saabye Christensens bøker til nederlandsk.

Til toppen

Andre utgaver

Bisettelsen
Bokmål Lydbok-CD 2008
Bisettelsen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Bisettelsen
Bokmål Ebok 2010
Bisettelsen
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Bisettelsen
Bokmål Heftet 2018

Flere bøker av Lars Saabye Christensen:

Utdrag

- Jeg tenkte jeg skulle lese litt fra et kort fra en god venn.
   Sebastian lener seg over kateteret og begynner på slutten, der skriften blir mindre og mindre:
   - Vi må ikke bli gamle som de ble før oss. Vi må bli gamle på en annen måte. Vi må ikke dø sånn som de gjorde før oss. Og ingen andre skal leve livet for oss heller. Det skal vi klare selv. Er det klart? Det er bare vi som kan leve det. Vi må bli verdige. Er det for mye for langt? Skjønner du hva jeg mener? Nå er det forresten ikke mer plass. Hils kjente. Det er bare plass til dette: Sherpaene veit hvem som går først. Opp er lett. Ned er tungt. Når du er på toppen er du bare halvveis. Kipa Lama sa det. Han visste at den sterkeste går sist. Han gikk alltid sist. Han som holder tauet. Han som holder oss. Din venn Kim Karlsen.
   Stillheten tar ikke slutt.
   Sebastian stikker kortet ned i det løse fôret og begynner å rydde sammen tingene sine, noen penner i skuffen, protokollen, et viskelær, en blyantspisser, ting han ikke lenger har bruk for.
   Da rekker ei jente på vindusrekka armen i været, forsiktig, som om hun er redd for at en bombe skal gå av samtidig.
   Sebastian gjør seg klar. Så nikker han til henne.
   - Er det den samme Kim Karlsen som har skrevet diktsamlingen Vinger? Spør hun.
   Nå er det Sebastians tur til å bli taus igjen, Han sitter slik lenge og smiler for seg selv, for Kim Karlsen.
- Ja, det er det, sier han til slutt. Hvordan det, forresten?
- Jeg tenkte jeg skulle legge opp et dikt av ham, sier jenta.
- Hvorfor det?
   - Fordi jeg synes det er så fint. 
   Sebastian ser på henne og begynner nesten å bli glad i denne klassen. En av dem har saks. En annen har vinger.
   - Kanskje du kan lese det for oss, hvis du har samlingen her? sier han.
   Og jenta finner fram denne tynne boka, Vinger, slitt i kantene, skitten og skeiv, men tross alt lest av noen, og hun blar fram til riktig side og begynner å lese, med sped, nølende stemme, for hun er ikke vant med å ta sånne ord som dette i sin munn.

Til toppen

Om forfatter Lars Saabye Christensen

Kunsten å snakke med seg selv

Denne høsten avslører forfatteren av tidenes norske oppvekstroman, Beatles, hvor det ble av alle gutta. I dette intervjuet med seg selv avslører Lars Saabye Christensen blant annet hvordan idéen om en oppfølger oppstod på grunn av en bok i et hanskerom i Seattle.

Av og med: Lars Saabye Christensen

- Det er nøyaktig 25 år siden du avsluttet romanen Beatles, i mai 1983. Hadde du da planer om en oppfølger eller to?
- Overhodet ikke. Men jeg husker det var en del mas. Folk spurte meg om hvordan det gikk med Kim Karlsen. Det kunne jeg selvfølgelig ikke svare på så lenge jeg ikke hadde skrevet det.
- Så kom likevel Bly i 1990.
- Først skrev jeg et dikt som het "Gutta", med dette refrenget: hvor er det blitt av alle gutta? Jeg tenkte at det var fortsettelsen av Beatles. I mellomtiden skjedde det imidlertid noe. Jeg fikk et brev fra en jente i USA, Seattle. Hun fortalte at da hun var ferdig med gymnaset (high school) ante hun ikke hva hun skulle gjøre med livet sitt. Så hun kjøpte seg en bruktbil hos Bobs Parkinglot. Det lød som et sted i en sang av Tom Waits. Det var en gammel Volvo. Og hun satte kursen sørover, mot Los Angeles. Ved Oregon måtte hun fylle bensin. Hun åpnet hanskerommet og der lå det en slitt bok, paperback, på et uforståelig språk. Det var Beatles. Hun fant ut at det var en norsk bok og bestemte seg der og da for å lære seg norsk, slik at hun kunne lese denne boka, snudde og kjørte tilbake til Seattle og begynte på nordisk fakultet på universitetet der. Nå har hun tatt doktorgraden.
- Og så?
- Jeg syntes hun fortjente en bok til. Og det bør følge en brukt roman med alle bruktbiler.
- Og nå kommer tredje og siste bind, Bisettelsen. Forklar.
- Denne romanen stod klart for meg i løpet av et voldsomt og dramatisk øyeblikk. Noe slikt har aldri skjedd før. Men jeg antar at den har ligget der hele tiden og ventet på dette øyeblikket. Så man kan kanskje si at det har tatt meg nøyaktig 25 år og et øyeblikk å skrive den.
- Hvorfor en slik dyster tittel?
- Jeg ville ha tre b´er. Beatles. Bly. Bisettelsen. Jeg er fanatisk opptatt av mønstre og tall. Dessuten likte jeg ganske godt tanken på at noen kunne si: Jeg ser frem til bisettelsen av Lars Saabye Christensen.
- Hvem er det forresten som er død?
- Det er mer interessant å finne ut hvem som lever og kan bære kisten.
- Du innleder romanen med et Beatles-sitat: Let´s all get up and dance to a song that was a hit before your mother was born.
- For det første elsker jeg sentimentale sanger. De er undervurdert. Sentimentale sanger appelerer til oss på en helt særegen måte og lar store følelser og tanker komme til syne. For det andre ville jeg slå an en lett og munter tone. Jeg vil at leseren skal være i riktig godt humør når de starter. Jeg mener, boka heter tross alt Bisettelsen.
- En dans på graven, så å si?
- Gjerne for meg. Jeg kunne for så vidt innledet med et annet sitat fra meg selv: Livet er den tiden det tar å dø. Men det hadde blitt for tungt og Beatles er nok bedre.
- Er romanen også sentimental?
- Jeg vil heller si at den er eventyrlig og saklig. Den er en vill reise i tid og rom. Chaplin møter Peer Gynt. Eller Dante. For å ta litt hardt i. Den begynner som en film i sort-hvitt, uten lyd, og slutter i farger for full musikk.
- Hvor befinner vi oss forresten i tid?
- I nåtid. Gutta er blitt like gamle som de årene som har gått siden sist. Det er real time. Det betyr at det var store hull jeg måtte fylle ut. På mange måter svarer jeg egentlig på spørsmålet jeg stilte i diktet: Hvor er det blitt av alle gutta? Men jeg har også tatt med noen kapitler som ikke kom med i Beatles, som av forskjellige grunner ble strøket eller utelatt og som kaster et nytt lys over Kim Karlsen. Jeg er svært glad for at jeg fikk denne sjansen til å rette opp dette.
- Jeg er fullt klar over at en forfatter ikke skal snakke i stykker sin roman, men kan du likevel antyde hva Bisettelsen til sjuende og sist handler om?
- Alle bøkene i denne trilogien handler dypest sett om vennskap, om vennskapets nødvendighet. Men i Bisettelsen spiller savnet en større rolle. Savn og tid hører sammen. Det har gått tid. Så kanskje romanen handler om gjenopprettelse, å gjenopprette vennskapets orden.
- Du sa at romanen oppstod i løpet av et øyeblikk og du bare skrev den ned? Det var med andre ord enkelt?
- Tvert imot. Det er den boka det har vært vanskeligst og hardest å skrive. Aldri før har det vært en større påkjenning. For jeg skrev denne romanen med en klar følelse, eller visshet, om at dette var min siste roman.
- Hva gjorde det med deg, eller romanen, underveis?
- At jeg måtte fylle den med all den kjærligheten jeg har til disse karakterene. Likevel var det som å lukke en dør, fra utsiden, til et rom jeg gjerne skulle blitt i en stund til. Og det tok altså 25 år å lukke døren og et øyeblikk å vri om nøkkelen.
- Hvorfor ble du ikke der inne?
- Det var ikke plass til meg lenger. Jeg skal flytte til en annen etasje. Om det blir opp eller ned vet jeg ennå ikke.
- Da håper jeg du vil trives der, uansett hvor du havner.
- Takk.
- Takk selv.

Oslo, mai, 2008

Til toppen

Bøker i serien