Bernhard Hvals forsnakkelser av Lars Saabye Christensen (Innbundet)
Bla i boka

Bernhard Hvals forsnakkelser (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2010
Antall sider: 592
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202330491
Kategori: Romaner
Omtale Bernhard Hvals forsnakkelser

Om vennskap, kjærlighet og galskap, mye galskap 

"La meg først som sist få presentere meg og bli ferdig med det: Jeg var ikke den galeste. Jeg var bare den nest galeste. Mitt navn er Bernhard Hval."

Legen Bernhard Hval er den beste i sitt kull, men på grunn av visse uvaner som spytting, tvangshandlinger og ufin språkbruk, ender han til slutt opp som obdusent i likkjelleren. Han var best med de døde, som det ble sagt. Historien er fortalt i 1979, da Bernhard Hval nesten åtti år gammel ser tilbake på et helt århundre, gjennom et par ekstremt spesielle briller, og gir oss trekanthistorien mellom ham selv, kona Sigrid og kappgangeren Notto Fipp. En ustyrlig roman om vennskap, kjærlighet og galskap, mye galskap.

En usannsynlig herlig humring

Velkommen til Bernhard Hvals kantete verden. Til den galeste og den nest galeste. Til humrende forsnakkelser og underfundige opplevelser. Og varm, burlesk humor. Glem Beatles og Halvbroren. Nå er det Bernhard Hval som gjelder!

Året er 1979. Bernhard sitter i leiligheten sin i Skovveien og tenker på alt som har skjedd siden 1900. Han har ikke vært ute av døren siden han traff kongen på Holmenkollbanen under oljekrisen for seks år siden. Nå har han kort tid igjen, det har han bestemt seg for, fem opiumspiller er hans livsforsikring. Et århundre passerer revy, med krakk, kriger og kriser. Og private møter med Hamsun i Nice og Quisling i Bernhards barndomshjem på Besserud.

Når jeg går, tenker jeg mindre
Bernhard er lege, og den nest galeste. Den ødelagte, som reparerer andre mennesker. En mann som tenker altfor mye, og higer etter motsetninger. I 1929 treffer han Notto Fipp på veien til bens fra Oslo til Evje. Den aller galeste, som bruker livet til å gå. Han spør hvorfor Notto går. "Når jeg går, tenker jeg mindre," er svaret. Han spør hva han skal i Evje. "Snu og gå tilbake igjen," er svaret fra mannen som er så mager at sola skinner gjennom ham og ribbena kaster skygge. Ble det gitt karakter i det å gå, ville han fått Særdeles pluss, ifølge Bernhard. De blir venner for livet.

Bryllupsreisen må utsettes 
Bernhard gifter seg med Sigrid Juell, en enkel overklassesjel fra Drammen, som er enten eller. Et trekantdrama utspiller seg. Bryllupsreisen må utsettes fordi Bernhard skal følge Notto på en vandring. På den utsatte bryllupsreisen til Nice møter de Hamsun, som får et illebefinnende, og Bernhard yter ham hjertemassasje. Han møter en danske og inngår en avtale om å gå om kapp København-Oslo på vegne av sin venn.

Det kantete folket
Bak den fykende galskapen ligger alvoret. Skjebnen til det kantete folket. Et hardt prøvet folk, som alltid ser etter tegn hos andre. De gjør aldri bare litt av noe, de gjør alt eller ingenting. Når de har gjort alt, stopper de ikke der, da gjør de det igjen. De savner alltid tid, livet er for trangt. For dem finnes ikke øyeblikket, de trives ikke i skarpt lys, de mukker ikke når de blir tilsnakket. En kronisk dårlig samvittighet er deres forbannelse. De beskrives med et varmt alvor. Det gjør Bernhard Hvals forsnakkelser til en stor leseropplevelse.

En feelgood du bare må få med deg
Likte du energien og spontaniteten i Beatles, vil du elske Bernhard Hvals forsnakkelser. Det er en bredt anlagt roman, som griper tidsånden uansett når i århundret vi befinner oss. Bernhard Hval hadde en trist barndom, han trivdes best i sin fars selskap etter at han var død. Når forelskelsen kommer, er den for de onde dagene, og kjærlighet er noe man tyr til når frosten slår rot. Hele livet er drevet av en trang uten lyst, de kantetes signatur. Kanskje ikke rart at Bernhards mentor, direktør Greve, kaller ham for et broddent kar. Bernhard er begavet, men akk, så umoden at det gjør vondt. Så vondt at smerten og gleden smelter sammen, og humretårene triller. Det handler om å strekke seriøs galskap så langt som mulig. Her er det mye energi og en feelgood du bare må få med deg!

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Lydbok-CD 2010
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Heftet 2011
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Ebok 2013
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Heftet 2012
Bernhard Hvals forsnakkelser
Bokmål Heftet 2018

Flere bøker av Lars Saabye Christensen:

Du vil kanskje også like

Utdrag

Man gifter seg da bare en gang om gangen. Jeg snudde meg mot vinduet i annen etasje, hvor Sigrid stod, naken, eller i nattkjolen, det var vanskelig å se, kanskje det var dynen hun holdt rundt seg, hun frøs sikkert. Kanskje var det tårene, de kolde tårene, som forstyrret mine øyne. Uansett var det som om hun ble rammet inn av en voldsom ensomhet, der i det eneste vinduet hvor det var lys. Det var hun som hadde sagt det. Fremtiden hadde begynt. Jeg vinket. Sigrid vinket tilbake. Aldri har jeg elsket henne høyere enn akkurat da, da jeg forlot henne denne morgenen og i stedet dro på bryllupsreise med Notto Fipp.
   Så var vi endelig av gårde.
   Vi kjørte en stund i taushet, forbi elven og over den første åsen, ja, vi hadde ennå ikke sagt noe, preget som vi var av stundens alvor og ikke minst alt som lå foran oss, hva gjaldt strabaser og utfordringer.
   Himmelen kom langsomt til syne, klar og ren, bare noen skyer i vest som drev unna. Det tegnet godt. Jeg anslo temperaturen til å være ni grader, den kunne stige til fjorten, kanskje seksten, når solen stod høyest, og falle mot fem i løpet av kvelden og natten. Det var heller ikke meldt om regn de første dagene.
   Vi hadde i alle fall været på vår side.
   Og i bagasjen hadde vi åtte melkeflasker i en bøtte med isblokker, en striesekk full av bananer, grønne, gule og midt i mellom, de skulle modnes og spises underveis, alt eftersom, og var nøye valgt ut, skråtobakk, en ekstra kanne bensin, en assortert nistekurv og min medisinveske var selvfølgelig også på plass, jeg bar mitt hospital slik frisør Hansen bar sin herresalong.
   Var vi i rute, kunne Notto Fipp starte sin tur fra torget i Kristiansand til Oslo presis tolv. Vi var i rute. Ingen av oss var taletrengte. Vi var heller preget av stundens alvor, som ikke bare innebar øyeblikkene vi stadig befant oss i, i 32 kilometer i timen, men også stunden vi hadde forlatt og stunden vi var på vei mot. Ved Holmestrand var det imidlertid noe jeg hadde glemt å si.
   "Jeg må takke deg for talen. Og jeg kan ikke få takket deg nok. Jeg kunne ikke valgt en bedre mann enn deg."
   Notto Fipp ble forlegen. Slik var hans stålsatte karakter satt sammen. Han hadde et svakt punkt, som like gjerne kan kalles styrke. Han tålte ros dårlig og smiger enda verre. Og hvem er i stand til å skille smiger og ros fra hverandre? Vi hører det vi ønsker å høre. Notto Fipp derimot hørte nøyaktig det som ble sagt, hverken mer eller mindre. Jeg husket i det samme Sigrids utbrudd, som hadde rammet meg så sterkt og som fremdeles rammer, midt i blinken, for er ikke dom og anklage like vrien å skille: at jeg utnyttet Notto Fipp.

Til toppen

Om forfatter Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Sans for tragiske komedier

Han har en illevarslende sans for mennesker som Bernhard Hval. Av alle romanene han har begått, er Bernhard Hvals forsnakkelser den som Lars Saabye Christensen har følt seg nærmest.

Saabye Christensen skriver om to menn som aldri blir ferdige i sin nye roman. To menn som drives av en trang uten lyst, og ikke er herre over trangen. Hardt prøvede sjeler, som aldri bare gjør litt av noe, men alt eller ingenting. Det blir varm og seriøs galskap av sånt.

De kantete
"Å skrive om de kantete, som jeg kaller dem, var egentlig et ganske nærliggende tema for meg. Det går en linje fra Amatøren til denne romanen. De kantete passer aldri inn, de kjemper hele tiden en kamp for å overleve. De bruker alle krefter på å kontrollere, enten det gjelder kropp, tanke eller sinn. De blir aldri fornøyd, men driver perfeksjonen inn i det absurde. Det er ikke nok å være den nest galeste, det er alltid et nytt trinn på stigen. Og Bernhard Hval rykker da også opp til slutt, selv om det skjer på tragisk vis," forklarer Saabye Christensen.

Komisk og tragisk
Det begynte med Notto Fipp, ifølge Saabye. En autentisk skikkelse fra Setesdal. Han gikk landet rundt en gang i mellomkrigstiden, uten noe annet formål enn å gå. Saabye Christensen leste om ham, og la til jeg-fortelleren Bernhard Hval som hans lege og venn. To skikkelser med en væremåte som både er komisk og tragisk. De lever i sin egen verden, og har heltidsjobb bare med seg selv. Galskapen løper løpsk i en ramme av uro og bevegelse, og vennskapet ender tragisk. Har du sans for tragiske komedier, Saabye?

En trang uten lyst
"Ja, jeg må nok innrømme at jeg har en nesten illevarslende sans for mennesker som er i stand til å gjøre skandaler, slik som Bernhard Hval. Som for eksempel å si svært uheldige ord i kongens nærvær eller i sin egen bryllupstale. Noen få utvalgte tar på seg den krevende oppgaven det er å gjøre skandale, det er en slags byrde de har tatt på seg som frigjør de andre. De drives av trang, men har ikke lyst. De prøver å leve et liv der de kan skjule hvem de er. Det er ikke tilfeldig at Bernhard ender opp på muserommet, eller likkjelleren, på Rikshospitalet. Han er best på de døde og elendig på de levende," understreker Saabye.

To brodne kar
Måten det triste og det frodige lever side om side hos Bernhard Hval og Notto Fipp er slående. Bernhard hadde en trist barndom, og slapp heldigvis å gå i sin fars fotspor. Notto har funnet ut at han tenker mindre når han går. Av den grunn går han landet på langs og enda lenger! To brodne kar, som strekker trangen så langt som mulig, og sørger for at romanen er en stor forsnakkelse av komikk, tragedie, kaos og virvar. Akk, så typisk for de kantete, ifølge Saabye Christensen.

Tidens sjargong
"Jeg har forsøkt å utvide det kjente landskapet mitt ved å flytte tiden noen tiår bakover i denne romanen," forteller Saabye. "Det ga meg en frihet, som jeg tror kom meg til gode. Romanen skildrer et helt århundre, så å si, i og med at fortelleren Bernhard Hval ser tilbake på sitt skakke og umulige liv som begynte i 1900. Det er sett med blikket til en mann som er tragisk inni og humoristisk utenpå. Jeg hadde det moro da jeg skrev, skrev intenst da det stod på, og fant energien jeg alltid er på jakt etter." På spørsmålet om hvordan tittelen ble til, er svaret at den kom da han innså at hele romanen egentlig er en sammenhengende forsnakkelse.

Bernhard og Lars?
Det er nærliggende å spørre om forholdet mellom Bernhard Hval og Lars Saabye Christensen, og han parerer elegant med å si at alle karakterer har et forhold til opphavsmannen. Så myser han mot meg, og legger til at dette kanskje er den romanen han har kjent seg nærmest når han tenker på sin egen livserfaring. Han har stor forkjærlighet for Bernhard og Notto. Begge er fintfølende mennesker på grensen til det absurde. Han legger til i en ettertenksom tone: "De er marionetter for usynlige krefter som haler og drar for å få dem til å gjøre det de vet de må gjøre, men innerst inne ikke vil."

Helter av rang
"Jeg valgte å ta den helt ut denne gang. Det gav meg større armslag når jeg skulle skrive om disse to heltene. For helter er de virkelig. De hever de kantetes fane. Det får heller være at tragiske årsaker fører til komiske gjerninger. Jeg ønsket å skildre dem med all den varme og innsikt jeg kunne oppdrive. Det er noe anarkistisk og frigjørende over måten Bernhard Hval takler livet sitt på, selv om hele mannen er en knute. Det kan kanskje oppsummeres i en setning fra romanens begynnelse: Han reddet de han foraktet, og ødela de han elsket," sier Lars Saabye Christensen og reiser seg fra kafébordet. Før han går, legger han til, kanskje litt kantete, at nå blir det snart TV av Halvbroren. Så tar han vesken over skulderen og forsvinner i mengden.

 

 

Til toppen