Endelig klar med oppfølgeren til Piken på toget

Paula Hawkins skrev den sitrende thrillersensasjonen Piken på toget. Boken solgte 20 millioner eksemplar over hele verden og ble til en Hollywood-film med Emily Blunt. Nå er hun klar med oppfølgeren Ut i vannet, hvor kvinner drukner på mystisk vis i badekulpen Døvika.

I landsbyen Beckford har kvinner druknet siden 1679. Var det noe spesielt som inspirerte til denne historien?
Alt er hentet fra fantasien, men det er jo basert på heksejakter som foregikk i Storbritannia i det 16. og 17. århundre. Rettsprosesser via drukningsforsøk var noe som skjedde da. Men akkurat dét var mest et utgangspunkt for å gi dette fiktive stedet Beckford en mørk fortid. Jeg ville gi landsbyen en gotisk-aktig, mystisk fortid. Jeg pleier ikke basere bøkene mine på spesifikke historier, selv om jeg av og til biter meg fast i enkelte ting jeg leser i aviser.

Ut i vannet har en kompleks historie, bygget rundt mange fortellerstemmer. Hvem ser du selv på som hovedpersonene i boken?
Det er vanskelig å si når det er så mange karakterer, men Jules og Lena – Nels søster og datter – utgjør hjertet i historien. Jeg ser på dem som menneskene de andre kretser rundt. Den tilreisende politikvinnen Erin har også en viktig stemme, siden hun ser hendelsene litt fra utsiden.

Hvem er denne Danielle, eller Nel som hun kalles, som er en slags hovedperson til tross for at hun er død når boken starter?
Hun hadde en suksessrik skribent- og fotografkarriere, og er på et vis den glamorøse figuren i historien. Likevel blir vi aldri helt kjent med henne, for vi ser henne bare gjennom andres øyne. Vi treffer aldri Nel, men blir kjent med henne gjennom notatene hun har skrevet om Døvika og gjennom datterens sinne mot henne. Hun er litt mystisk og har åpenbart ulik betydning for forskjellige folk, noe som jeg virkelig liker ved henne.

Hvordan fant du alle personene i Ut i vannet?
Jeg begynte med søstrene Jules og Nel, og familieforholdet dem imellom. Ut fra dem har jeg sakte skapt de andre karakterene, det tok virkelig lang tid å få alt på plass. Tre år har jeg brukt på å få alle menneskene i boken til å fungere med og mot hverandre. Samtidig er det mange mysterier i boken som trenger plass, og hvilke av dem skulle jeg løse? Boken gir ikke svar på alt, og det tok tid å finne den rette balansen.

Hvorfor flyttet du handlingen fra London i Piken på toget til lille Beckford i Ut i vannet?
Jeg har alltid hatt lyst til å skrive om en liten landsby. Å bo på et lite sted gjør at du kjenner alle og har en trygghet, men samtidig snakker alle om deg, alle kjenner deg: Jeg tror at slike omgivelser, med mye åpenhet og nære forhold, gjør at mennesker vokter privatlivet sitt enda tettere. Dermed blir hemmelighetene enda mer hemmelige og viktige.

Hva var den store forskjellen mellom å skrive Piken på toget og Ut i vannet?
Det beste med Piken på toget var at jeg ikke hadde noe annet å gjøre! På den tiden var jeg helt fokusert på skrivingen, mens nå var det vanskelig å skrive fordi jeg måtte snakke om Piken på toget hele tiden. Som forfatter er jeg ikke så flink til å veksle mellom å snakke om Rachel og Megan i Piken på toget, for så å kaste meg over Jules og Nel i Ut i vannet.

Du har snakket tidligere om at du var på bar bakke da du skrev Piken på toget, og måtte låne penger av faren din til husleien, men at dette også skjerpet konsentrasjonen din. Hvordan påvirket omstendighetene med suksess deg når du skulle skrive oppfølgeren?
Det var mye mer forstyrrelser nå! Helt motsatt opplevelse og mye mindre komfortabelt enn forrige gang. Men, egentlig bra, for selv om livet mitt i seg selv er mer komfortabelt nå, trenger jeg presset for å klare å skrive. Det hadde jeg ikke klart om jeg var glad hele tiden. 

Ble du overrasket over suksessen til Piken på toget?
Å ja, absolutt! Det var ekstraordinært, rart og sjokkerende. Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva som gjorde at Piken på toget ble en så stor suksess, for i tillegg til at det var noe med boken må det også ha vært noe annet som traff. Det er jo fantastisk når det skjer, men samtidig gjør det en som forfatter mer sårbar.

Paula Hawkins er intervjuet av Asbjørn Slettemark.

Til toppen