| Forfatter: | Nicholas Sparks |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 416 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The last song |
| Oversatt av: | Frogner, Elsa |
| ISBN/EAN: | 9788202349363 |
| Kategori: | Romaner |
Ronnie er ikke i tvil. Denne sommeren kommer til å bli som et langt gjesp på ett gudsforlatt sted, bare i selskap med lillebroren og en far som hun føler har sviktet henne totalt, og som nå går henne på nervene med sitt evindelig pianospill. Men så møter hun Will.
Livet til 17 år gamle Veronica, kalt Ronnie, ble snudd fullstendig på hodet for tre år siden da foreldrene skilte seg og faren flyttet langt av gårde. Hun følte seg sviktet og bebreidet dem begge, og spesielt faren som hun mente hadde sviktet totalt. Til tross for Ronnies kraftige protester bestemmer moren at hun og lillebroren Jonah skal tilbringe hele sommeren hos faren i en liten søvnig badeby i Sør-statene.
Ronnie gjør alt hun kan for å gjøre livet surt for faren. Hun er tverr og vanskelig - helt til hun treffer Will, det siste menneske hun hadde trodd at hun skulle bli tiltrukket av, men som hun likevel faller for.
Nå sto hun soverommet og betraktet den sovende skikkelsen på avstand. Will lå sammenkrøpet utenfor skilpaddereiret; dette fordi utklekkingen var begynt i noen av de andre reirene, så de hadde fjernet buret i ettermiddag. Dermed var reiret helt forsvarsløst. Ingen av dem likte tanken på å la det være ubeskyttet hele natten, og fordi Will uansett tilbrakte stadig mindre tid hjemme, hadde han tilbudt seg å holde oppsyn med det.
Hun ville nødig tenke på de nye problemene som var oppstått, men grep seg stadig i å gjenkalle minnet om alt som var hendt denne sommeren. hun kunne knapt huske den jenta hun hadde vært da hun kom ned på stranden den første gangen. Og sommeren var ikke over ennå. Om et par dager fylte hun 18 år, og etter en siste helg sammen skulle Will forlate byen og begynne på college. noen få dager etter det igjen måtte hun stille i retten. Og så gikk turen tilbake til New York. Så mye var allerede gjort, og så mye gjensto det ennå å gjøre.
Hun ristet på hodet. Hvem var hun? Hvilket liv førte hun? Og enda viktigere - hvor ville det føre henne?
For tiden var det som om alt og ingenting føltes virkelig, og i langt større grad enn noe hun tidligere hadde visst om: kjærligheten til Will, den voksende følelsen av samhørighet med faren, måten livet hadde satt ned farten på, at det var så enkelt og helt. Noen gangen synes hun alt sammen hendte en annen, en hun fortsatt holdt på å bli kjent med. Hun kunne aldri i livet ha tenkt seg at en søvning kystby et eller annet sted i Sørstatene kunne være fylt av sp mye mer liv og drama enn på Manhattan.
Med et smil måtte hun innrømme at med noen få unntak hadde det heller ikke vært så ille. hun delte et fredelig soverom med lillebroren, og bare glass og sand skilte henne fra den unge mannen hun elsket - og som gjengjeldte hennes kjærlighet. Kunne noe i livet være større enn det? undret hun. Og til tross for alt som var hendt - kanskje på grunn av det - visste hun at hun aldri kom til å glemme sommeren de hadde tilbrakt sammen, uansett hva fremtiden måtte bringe.
Nå lå hun i sengen og holdt på å drive inn i søvnen. Hennes siste bevisste tanke var at det kom til å bli mer. Selv om en slik følelse ofte forutsa det verste, visste hun at det ikke kunne være mulig. Ikke etter alt de hadde vært gjennom.
