Livet er både lykke og sorg

– Ideen til Det høyeste ønsket kom til meg for over 20 år siden, sier bestselgerforfatter Nicholas Sparks.

Han er en av verdens mest populære forfattere. Alle bøkene hans har vært på bestselgerlisten til New York Times, hele 115 millioner eksemplarer er solgt på 55 ulike språk. Bare i USA har 75 millioner Nicholas Sparks-bøker gledet leselystne amerikanere. 11 av bøkene hans er filmatisert. Nå er han aktuell med sin 26. roman, Det høyeste ønsket, som har fått flott mottakelse.

Ideen kom for 20 år siden

Temaet som utforskes i Det høyeste ønsket, har interessert Nicholas Sparks i over 20 år.
– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en historie om en gravid tenåring som bestemmer seg for å adoptere bort barnet sitt. Jeg vurderte ideen allerede etter min fjerde roman, og ideen kom tilbake for hver bok jeg skrev etter dette. Men jeg kunne bare ikke finne den riktige historien. Jeg har også alltid hatt lyst til å skrive en roman med juletematikk. Til slutt kombinerte jeg disse to ideene. Jeg håper og tror jeg har skrevet en bok som folk i alle aldre vil like, sier Sparks.

Ung graviditet

– Når vi møter Maggie som 16-åring, er hun i en ganske røff periode av livet. Hun er gravid, og foreldrene, som er veldig katolske, tar det litt gammeldagse valget å sende henne av gårde til en ukjent slektning på en øde øy. For Maggie faller livet i ruiner. Men det ender opp som en periode med fantastisk personlig vekst for henne, forteller Sparks om sin hovedkarakter.
20 år senere møter vi Maggie igjen som voksen, for første gang forteller hun sin livshistorie til noen. Hun tenker tilbake på kjærligheten til Bryce, men også på barnet hun ga bort. Og som vanlig hos Sparks skorter det verken på dramatikk eller vendepunkter i fortellingen. 

Opplevd både lykke og sorg

–Som mange av de andre bøkene mine inkluderer også Det høyeste ønsket tragiske elementer. For meg er det tragiske en opplagt del av livet og kjærligheten. Jeg vil at leserne mine skal føle mye forskjellig, derfor er romanene mine fulle av empati, håp, lykke, kjærlighet, anger og tristhet. I tillegg er mange av bøkene mine inspirert av hendelser i min egen familie. Vi har – som mange andre familier – opplevd både lykke og sorg, sier Nicholas Sparks i et intervju.

Engasjert i veldedighetsarbeid

I tillegg til å skrive bruker Nicholas Sparks veldig mye tid på å engasjere seg i veldedighetsarbeid lokalt, nasjonalt og globalt. Familien Sparks har stiftet The Nicholas Sparks Foundation, en stiftelse som arbeider for kulturell og internasjonal forståelse hos studenter ved å finansiere deres studieopphold utenlands. Han bidrar dessuten økonomisk til et eget studium innen skriveopplæring, der stiftelsen finansierer både drift og stipendier til studenter ved The University of Notre Dame i Nord-Carolina.

Sport, litteratur og fembarnsfar

Sparks er sporty. Så sporty at han har svært gode tider å vise til på 400 og 800 meter løping. Også her driver han veldedig arbeid, og har blant annet vært trener for lovende løpetalenter. Han løper selv 5 mil i uka, driver med styrketrening 4 ganger i uka og har også svart belte i Tae Kwon Do. Han er opptatt av å ha kontakt med leserne, elsker å være på bokturneer når det ikke er koronatid, og beklager at mailmassen er blitt så massiv at han ikke klarer å svare på alle mailene fra sine lesere. Som om ikke alt dette er nok, tilbringer han mye tid sammen med sine fem barn og sin elskede kone.

Av redaksjonen

Til toppen

«Overraskelsen,» sa han.
Jeg så det opprømte ansiktet hans, så snudde jeg meg mot dragen igjen. Den duvet litt, og jeg beveget armen og så hvordan dragen reagerte. Jeg ga litt mere snor, og så at den steg høyere. Synet hypnotiserte meg nesten. Bryce stirret også på den.
«Juletrelys?» sa jeg undrende.
«Ja, pluss batterier og en mottager. Jeg kan få lysene til å blunke, hvis du vil.»
«La dem være slik de er,» sa jeg.
Bryce og jeg sto nære nok til at jeg merket varmen fra ham, til tross for vinden. Når jeg konsentrerte meg, kunne jeg kjenne hvordan pendelen presset mot huden. Jeg tenkte på middagen og bålet og grillede marshmallows og teleskopet. Jeg stirret opp på dragen, tenkte på hvem jeg hadde vært da jeg kom til Ocracoke, og følte undring over den nye personen jeg var blitt.
Jeg merket at Bryce snudde seg mot meg, og jeg gjorde det samme, fulgte med da han tok et nølende skritt nærmere. Han strakte seg frem og la en hånd på hoften min, og i det øyeblikket visste jeg hva som kom. Jeg kjente det forsiktige nappet, og så at han bøyde hodet. Han lente seg mot meg; munnen kom stadig nærmere, helt til leppene til slutt møtte mine.
Det var et mildt kyss, mykt og inntagende, og noe i meg ønsket å stoppe ham. Jeg ville minne ham på at jeg var gravid, at jeg var en besøkende som snart kom til å reise. Jeg skulle ha fortalt ham at det ikke fantes noen fremtid for oss som par. Men jeg sa ingenting. Isteden kjente jeg at armene hans la seg om meg, og at kroppen hans trykket seg inn mot min.
Med ett visste jeg at det var dette jeg ville. Munnen hans åpnet seg langsomt, og da tungene våre møttes, ga jeg meg hen til en verden der det å være sammen med ham var det eneste som betydde noe.

Til toppen