Tata (Innbundet)

Forfatter:

Kristi Rédis Heggli (Oversetter)

En storslagen kjærlighetsfortelling, familiesaga, historisk roman og spenningsroman – nyt hver side!

Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata – hennes kjære tante Colette – er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon.
Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2025
Antall sider: 576
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Tata
Oversatt av: Heggli, Kristi Rédis
ISBN/EAN: 9788202858445
Kategori: Romaner
Omtale Tata

De vakre sjelers kjærlighet

Dersom det virkelig er tante Colette som nettopp er død, hvem er det da som hviler på kirkegården?

Året er 2010. Politiet kontakter Agnès for å fortelle at hennes tante Colette, som hun kaller Tata, er død. Men Colette har allerede vært død i tre år, så Agnès mener at det må ha skjedd en feil. Hun reiser tilbake til den lille byen i Burgund som hun forlot for lenge siden, for å identifisere kroppen til denne fremmede damen. Hvem er hun?

Mysteriet på gravlunden

Det er ingen tvil om at det faktisk er Agnès' tante Colette som er død. Men hvem er det da som ligger i graven i Gueugnon?
Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og familien hennes. Hun har sett på tanten som en unnselig kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe spesielt, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie – og Colette har mye å fortelle.

Det flokete, vakre livet

Et menneskeliv består av en fantastisk vev av intrikate relasjoner og uventede hendelser. Valérie Perrin skildrer dette brokete livet og dets karakterer i all sin menneskelighet og ufullkomne skjønnhet. Tanten til Agnès var en taus og stille person, men hun hadde hemmeligheter å skjule. Hadde hun behov for å forsvinne fra dette livet? Agnès har en elsket datter, men er ellers en ensom kvinne. Hun har oppnådd berømmelse i filmverdenen, men etter skilsmissen fra sin skuespillerektemann mangler hun både fotfeste og motivasjon til arbeidet sitt. Når hun nå foretar en reise i Colettes liv, skjer reisen også i henne selv, som en slags dobbel etterforskning. Og sannheten? Den kan være både vond og vakker.

Trollbinder leseren

Vi elsker å vandre rundt i Gueugnon, på gravlunden og blant mysteriene til alle disse fine karakterene, og ta inn livene deres i Valérie Perrins vakre, levende språk. Tata er en storslagen roman som vil sjarmere fans av Å vanne blomster om kvelden, som den ligger nært. Dette er en bok som fengsler, ryster og inviterer til refleksjon – over livet og over kjærlighetens kraft. Tata er en familiesaga, kjærlighetsfortelling, historisk roman og spenningsroman i ett.

Ingen dør to ganger – bortsett fra Agnès' tante Colette. På ny lar vi oss trollbinde av Valérie Perrins vakre, underfundige og storslåtte univers!

Redaksjonen

Til toppen

Deilige Valérie Perrin byr på et nytt mysterium. Og svulmende følelser, så klart. ... Valérie Perrin svikter ikke. Du blir nysgjerrig fra første side, helt sikkert. ... igjen har Perrin skrevet en bok som det er så lett å bli glad i. ... ei bok du skal unne deg, i hvert fall om du har litt romantiker i deg.
Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad, TERNINGKAST 5

Andre utgaver

Tata
Bokmål Ebok 2025
Tata
Bokmål Nedlastbar lydbok 2025
Intervju

Bok- og filmsuksess

Livet smiler til Valérie Perrin om dagen. Hennes nyeste roman Tata har fått strålende mottakelse av lesere og anmeldere. Og i 2025 starter filminnspillingen av suksessboka Å vanne blomster om kvelden – regissert av en fransk stjerneregissør.

Valérie Perrin har tatt den litterære verden med storm i løpet av få år. Hun debuterte i 2014, men det var hennes andre roman som gjorde at karrieren tok fullstendig av. Å vanne blomster om kvelden ble årets mest leste roman i Norge i 2022, og toppet bestselgerlister over hele verden. Nå er Perrin her med romanen Tata, som fikk svært god mottakelse i Frankrike. «Valérie Perrin hevder seg som en fantastisk historieforteller», skrev magasinet Elle om romanen. Le Parisien mente den var «en spennende, overraskende og fremfor alt vellykket bok». Tata har også fått svært høy vurdering på lesernettstedet Goodreads.

En personlig bok

Tata har handling fra Gueugnon i Burgund, stedet hvor Valérie Perrin selv vokste opp. I romanen beskriver hun alt fra kjente nabolag, gater, kirker og slott, til fellesskapet på fotballstadion, som hun husker godt fra barndommen. Perrin kommer fra med en familie som stort sett var opptatt av fotball. Selv valgte hun å gå helt andre veier.
Tata er nok en veldig personlig bok, uten at jeg egentlig har vært det så bevisst. Men det er nok de andre bøkene mine også. Man legger noe av seg selv i visse karakterer, på ulike måter. Mennesker jeg kjenner har fortalt meg at både Justine (i Glemt på en søndag), Violette (i Å vanne blomster om kvelden) – og også ungdommene i De tre – at de alle har trekk fra meg selv. Det er sannsynligvis sant, sier Perrin.

Menneskekjenneren

Familiesagaen Tata tar oss tilbake til andre verdenskrig og tiden fremover, i tillegg til at den foregår i nåtid. Agnès forsøker å oppklare mysteriet rundt Colettes død. Stemmene fra kassettene hun finner, er hjertet i etterforskningen. Valérie Perrin liker å grave dypt i menneskene hun skriver om, hun føler seg veldig nær dem, alle sammen. Dermed får hun også leserne til å føle seg nær karakterene, det oppstår en intimitet. Perrin har jobbet som fotograf både før og parallelt med forfattergjerningen, og mannen hennes, Claude Lelouch, er en kjent filmregissør i Frankrike. Filmarbeidet har nok influert bøkene hennes på mer enn én måte.

Som filmer

– Jeg bygger historiene mine litt som filmer, de er veldig visuelle og har mye dialog. I tillegg er de bygget opp som kriminalromaner, med en sterk intrige. Det er mye etterforskning i bøkene, noe jeg har forstått at leserne liker godt. Historiene min føles nok litt som blanding av fiksjon og virkelighet, tror jeg. Jeg ønsker å fortelle noe om menneskelivet, nesten som en slags livets tale gjennom fiksjonen, sier Perrin.

Filmatisering

Akkurat i disse dager pågår forarbeidet til filmatiseringen av Å vanne blomster om kvelden i Frankrike. Regissøren er ingen ringere enn Jean-Pierre Jeunet, mannen bak filmsuksessen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Nå har Jeunet møtt en skuespiller som han gjerne vil skal spille Violette, og innspillingen starter i løpet av 2025. Valérie Perrin har hatt en god dialog med Jeunet underveis, og hun gleder seg selvsagt stort til filmen er ferdig. Det gjør vi også!

I mellomtiden kan vi nyte Tata, nok en fabelaktig, vakker bok fra den franske forfatterdronningen!

Redaksjonen

Til toppen

Utdrag

21. oktober 2010

«Hallo?»
«God dag, madame.»
«God dag.»
«Er du niesen til Colette Septembre?»
«Ja.»
«Jeg ringer fra gendarmeriet. Gendarmeriet i Gueugnon. Jeg er kaptein Cyril Rampin. Jeg har dessverre dårlige nyheter.»
«…»
«Tanten din er død.»
«Tanten min?»
«Colette Septembre. Jeg står sammen med ambulansearbeiderne. Vi har nettopp funnet henne i 19, rue des Fredins. Det virker som om hun døde mens hun sov. Vi tar liket med oss til rettsmedisinsk institutt for å undersøke nærmere.»
«Min tante Colette ble begravet for tre år siden på gravlunden i Gueugnon. Hun bodde i rue Pasteur.»
«Jeg har et ID-kort foran meg her, det er Colette Septembre, født i Curdin, 7. februar 1946. Hun er yngre på bildet, men hun ligner.»
«Det må være en feil. Noen som heter det samme.»
«På en lapp i lommeboken står det: Ved nødstilfelle, kontakt niesen min Agnès på 01 42 21 77 47.»
«…»
«Det står også at hun vil kremeres. Og stedes til hvile sammen med Jean Septembre.»
«Jean?»
«Ja. Kjenner du ham?»
«Det var faren min.»
«Broren til din tante?»
«Ja, men jeg sa jo at tante Colette døde for tre år siden.»
«Hvor bor du?»
«I Paris.»
«Har tanten din andre nære slektninger?»
«Jeg … er den siste. Jeg er den eneste … og datteren min, da … Men …»
«Kondolerer. Når kan du komme og identifisere henne?»

Til toppen