Så lenge det er stjerner på himmelen (Innbundet)

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Sweetness of Forgetting
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202385873
Kategori: Romaner
Omtale Så lenge det er stjerner på himmelen

En forførende fortelling om tro, håp og kjærlighet - og kaker!

 

Hope har lang erfaring med dårlige nyheter. Ektemannen har forlatt henne, bankkontoen er så godt som tom og drømmene om å bli advokat er for lengst lagt på hylla. I stedet driver hun et ganske mislykket familiebakeri på Cape Cod, samtidig som hun forsøker å oppdra den tolv år gamle datteren. 

Det var Hopes bestemor, den franskfødte Rose, som startet bakeriet og laget de mest fantastiske kaker. Nå er hun på vei inn i glemselen, men i noen klare øyeblikk gir hun familien innblikk i en fortid som frem til nå har vært ukjent. Rose gir Hope en liste med navn over familiemedlemmer og ber henne reise til Paris for å forsøke å finne ut hva som skjedde med dem under krigen.

 

En uforglemmelig historie

Så lenge det er stjerner på himmelen er en bok som ikke slipper taket. Den er rik på både sorg og glede, og så spennende at det nesten ikke er til å holde ut. Jeg lover deg at dette er en historie du sent vil glemme.

Noen romaner bergtar deg allerede fra de første sidene, og det eneste du vil er å tilbringe tid sammen med romanpersonene. Det er lett for deg som leser å kjenne seg igjen i Hope der hun sliter med å få orden på livet sitt. Hun driver det gamle familiebakeriet på Cape Cod som bestemoren Rose startet opp for seksti år siden, og som alenemor sliter hun med forholdet til den tolv år gamle datteren Annie.

Hope har alltid hatt et nært forhold til bestemoren, men er nå i ferd med å miste henne i Alzheimer. Det er ikke mye familien har visst om bakgrunnen hennes, annet enn at hun opprinnelig er fransk og kom til Amerika under krigen. Men nå, når glemselens slør er i ferd med å legge seg over livet hennes, da er det fortiden som plutselig står klarest for henne.

Rose har alltid vært opptatt av stjernehimmelen, og en dag ber hun Hope og Annie om å ta henne med ut til stranden. De har med seg Roses spesialitet fra bakeriet, stjernepaien. Når hun begynner å kaste biter av paien ut i vannet, tror de sykdommen har gjort henne enda mer forvirret. Men så tar hun fram en liste med ukjente navn, og ber Hope reise til Paris for å forsøke å finne familien hennes.

Den store kjærligheten
I Paris begynner Hope å nøste i en historie som viser en Rose som er helt annerledes enn den de trodde de kjente. De har hele tiden regnet med at bestemoren var katolikk, men nå viser det seg at hun opprinnelig var jødisk. Hope finner alle navnene på listen i registrene over holocaust-ofre, med unntak av et navn: Alain. Han er Roses lillebror, og greide å flykte unna nazistene. Hope finner til slutt Alain, og det er han som forteller Hope om Jacob, Roses store kjærlighet. De møttes som svært unge, og lovte hverandre evig troskap. Er det mulig at han fortsatt er i live? De undersøker på alle tenkelige måter uten resultat, helt til de en dag får en telefon fra en dame som opprinnelig er albansk. Har hun svaret på gåten?

I mellomtiden har Rose hatt slag og ligger bevisstløs på sykehuset. De vet ikke om hun kommer til å våkne opp igjen.

Fortidens mysterier
Det er vanskelig ikke å la seg berøre av historien om Rose, som gjennom mesteparten av livet sitt har holdt skjult hvem hun egentlig var. Ikke av hensyn til seg selv, men av hensyn til menneskene rundt seg. Samtidig gjør familiens jakt på bestemorens historie og hennes gjenlevende familie dette til en spenningsbok som det er umulig å legge fra seg. De må rekke å løse gåten før Rose kanskje dør!

Jeg tror på personene og lever meg inn i handlingen som om de skulle være av kjøtt og blod. Dessuten forteller Kristin Harmel en historie fra andre verdenskrig som vel de færreste av oss har hørt om før: den om hvordan muslimene i Paris hjalp jøder med å flykte fra nazistene. Forfatteren viser også at det er mer som forener oss enn som skiller oss når det gjelder ulike religiøse tradisjoner.

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Anmeldelser Så lenge det er stjerner på himmelen

«Kristin Harmel skriver med så stor innsikt og innlevelse at personene hennes blir værende hos deg lenge etter at du er ferdig med boken.»
Emily Giffin, forfatter

«Harmel har levert en engasjerende og meningsfylt fortelling om flere generasjoners kamp for å overleve.»
Publishers Weekly

«Ha lommetørkleet klart. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg gråt i løpet av denne boken.»
Woman's Day

Magasinet Marie Claire kåret Så lenge det er stjerner på himmelen til en av de beste sommerbøkene i 2012.

Til toppen

Utdrag

Gavin banker på døren igjen, denne gangen så høyt at døren rett over gangen blir åpnet. En gammel kvinne står der og stirrer på oss.
   "Hva er dette for noe bråk?" spør hun.
   "Jeg beklager, frue," sier Gavin. "Vi prøver å finne Jacob Levy."
   "Og dere kan ikke banke som alminnelige mennesker?" spør hun. "Dere må prøve å slå hull i døren?"
   "Han lukker ikke opp," sier jeg fortvilet. "Bor han her ennå? Er han fremdeles ...?" Stemmen min ebber ut, men det jeg mener å spørre om, er om han fortsatt er i live. Det er en fryktelig ting å lure på.
   "Ro dere ned," sier kvinnen. "Jeg vet ikke hvor han er. Jeg kjenner ham ikke engang. Og hvis dere nå kan være så vennlig å dempe dere? Jeg prøver å se på fjernsyn her inne."
   Døren smeller igjen før vi får sagt noe mer. Jeg føler meg skjelven i knærne og må støtte meg mot veggen et øyeblikk. Gavin stiller seg ved siden av meg og legger armen rundt skuldrene mine. "Vi skal klare å finne ham, Hope. Han er her. Jeg vet det."
   Jeg nikker, men jeg kan ikke få meg til å tro på det. Tenk om vi har kommet hele denne veien bare for å finne ut at vi er noen måneder for sent ute? Jeg ser ut av vinduet i enden av korridoren igjen og tar inn den vakre utsikten før tårene gjør konturene uskarpe. Under oss har vi noen korte kvartaler av Manhattan som munner ut i den grønne spissen av Battery Park. Bakenfor der igjen, på den andre siden av det dype, blå vannet i New York Harbor, ligger Governors Island til venstre og Ellis Island til høyre. Jeg lurer på om det var det første stedet Jacob og bestemoren min kom til her i dette landet. Rett bak Ellis Island ligger Liberty Island, der jeg ser Frihetsstatuen som holder fakkelen sin i været. Den glinser i solskinnet, og et øyeblikk tenker jeg på den friheten den representerer. Hvordan må det ha vært å komme til dette landet for første gang, via Ellis Island, og passere et så sterkt symbol på alt denne nasjonen står for?
   Og da, akkurat i det øyeblikket, er det noe som faller på plass, og jeg kjenner at jeg måper.
   "Gavin," sier jeg og griper armen hans. "Jeg vet hvor han er."
   "Hva?" sier han uforstående.
   "Jeg vet hvor Jacob er," sier jeg. "Dronningen. Dronningen med fakkelen. Å, herregud, jeg vet hvor han er!"

Til toppen

Om forfatter Kristin Harmel

Skriver for å berøre

Når Kristin Harmel blir bedt om å beskrive Så lenge det er stjerner på himmelen med bare tre ord, svarer hun uten å nøle: tro, håp og kjærlighet.

Kristin Harmel (34) er et nytt navn for norske lesere, men hun startet sin forfatterkarriere allerede som 24-åring. Etter flere romaner for et yngre publikum ønsket hun å gå et steg videre og skrive noe som hadde mer dybde og flere lag. Hun ønsker først og fremst å berøre leserne, noe hun i høyeste grad har greid med sin nye roman. Så lenge det er stjerner på himmelen er hennes store internasjonale gjennombrudd, og boken har blitt en bestselger i alle land der den hittil er utgitt.

Ideen til boken kom gradvis. "Det begynte som en enkel historie om en gammel kvinne som så tilbake på det livet hun hadde greid å skape etter å ha overlevd holocaust. Så fikk min egen bestemor Alzheimer, og dermed tok historien en ny vending. Da jeg som hennes barnebarn også ble 'rammet' av sykdommen, ble det naturlig for meg å ha det som et element i romanen. Dermed flettet jeg inn et barnebarn som helt uventet får vite om en familiehemmelighet,» forteller Kristin Harmel.

Gråt mens hun skrev
Det er denne familiehemmeligheten som får hovedpersonen til å reise til Paris for å finne ut mer om sin bestemor. Det blir en reise som fører Hope tilbake i tid, til krig og jødeforfølgelse. Når hun får øye på bestemorens stjernepai i et muslimsk bakeri, er det duket for en spennende historie om hvordan muslimene hjalp jødene med å flykte fra nazistene under krigen.

«Denne historien har vært viktig for meg å formidle, og jeg er glad for å kunne dele historien med leserne mine. Jeg har ønsket å vise hvordan vi mennesker, til tross for religiøse og etniske forskjeller, er ganske like når alt kommer til alt,» understreker den sympatiske forfatteren, som nevner en helt spesiell bok som inspirerte henne til å bli forfatter. «Helt siden jeg som ung jente leste Anne Franks dagbok, har jeg ønsket å skrive selv. Da jeg leste boken første gang, skjønte jeg virkelig hvor mye kraft som ligger i det skrevne ord. Fordi denne boken betyr så mye for meg, har historier om holocaust fortsatt å interessere meg. Derfor visste jeg at jeg før eller senere kom til å skrive om dette temaet selv,» forteller hun. Hun forteller også at det er en scene mot slutten der hun gråt hele tiden mens hun skrev.

Baking og bøker
Det er fascinerende å tenke på at hemmeligheten så å si er bakt inn i en av kakene Hope lar laget i mange år. Men så er da kaker og baking også en sentral ingrediens i denne romanen. Og når Kristin Harmel ikke skriver, baker hun gjerne.

«Jeg har et lite rom rett innfor kjøkkenet der jeg sitter og skriver. Der har jeg et lite skrivebord, en pc, en skriver, en notatblokk og store bokhyller - og jeg har utsikt til kjøkkenet, som er mitt favorittrom. Jeg lager mat hver gang jeg har skrivesperre! Å bake har alltid vært min store lidenskap, så det var derfor en stor glede for meg å innlemme bakingens magi - og noen av mine egne oppskrifter - i Så lenge det finnes stjerner på himmelen. En av mine beste oppskrifter er nok Cape Codder-kakene. De inneholder blant annet tørkede tranebær og hvit sjokolade, men her kan man bytte ut med andre ingredienser, som mørk sjokolade, nøtter eller mini-marshmallows hvis man foretrekker det.»

Kristin Harmel intervjuet av Jorid Mathiassen

 

Cape Codder-småkaker

Ingredienser
120 g smør, myknet
ca. 7,5 dl mel
ca. 5 dl brunt sukker
2 ts bakepulver
2 store egg
1/2 ts salt
1/2 ts vaniljeekstrakt
ca. 2,5 dl tørkede tranebær
2 ss kremfløte
ca. 2,5 dl hvit, hakket sjokolade

Fremgangsmåte
1. Forvarm ovnen til 190 grader.
2. Rør sammen smør og brunt sukker i en stor bolle. Bruk miksmaster. Rør inn egg, vanilje og fløte.
3. Sikt sammen mel, bakepulver og salt og tilsett i røren, omtrent 2,5 dl om gangen. Rør til alt er godt blandet.
4. Tilsett tranebær og sjokoladebiter. Rør så alt fordeles jevnt.
5. Fordel røren på en godt smurt stekeplate, 1 toppet ts om gangen, med plass til å heve seg.

Stek i 10-13 minutter.
Avkjøl i fem minutter på brett før kakene flyttes over på rist.
Oppskriften gir omtrent 50 kaker.

Til toppen