Maren har lært av sine feil, men det har kostet henne dyrt. Bygdefolket later til å ha tilgitt hennes ungdomssynder, men fra moren får hun bare spisse bemerkninger. Det får henne til å undres, og en dag går det opp for henne at det allikevel ikke er slutt på løgner og fortielser. "Det var et gammelt bilde. En ung tante Emma lå i en sykehusseng. I armkroken holdt hun en liten bylt, og ved siden av sengen satt Edith Bredli. Maren hadde aldri sett bildet før. – Ka verden, utbrøt hun overrasket og rakte albumet til tanten. – Er det du? Tante Emma kastet et fort blikk på bildet. – Kor fann du det her? Stemmen skalv."