Hele Odas verden raser sammen etter Johannes’ ulykke. Han ligger på sykehuset og nekter henne å komme, og Jo vil han ikke se. Men det blir til slutt den vesle sønnen som hjelper Johannes videre.
Johannes kjente blodet flyte varmt gjennom kroppen og hjertet slå hardt og fort av glede. Gjennom sprekkene i forsvarsmuren hans strømmet håpet og livsgleden inn, sterke og mektige. I det samme la to guttearmer seg om halsen hans. Han kjente det varme, svette kinnet til Jo mot sitt eget, og hjertet hans flommet over. Ingen av dem sa noe. Ord var unødvendige. De satt der en lang stund uten å si noe. Like bortenfor klukket bekken, det raslet svakt i tørre silkestrå og svarttrosten sang.