Du bør unne deg noe godt hver eneste dag!

Andreas Viestads budskap er ikke til å misforstå. Han mener alvor. Derfor har han skrevet denne boken som inneholder nok oppskrifter til å gi deg noe godt hver dag, enten du trenger inspirasjon til gode oppskrifter, tips til hverdagens redning i form av pasta og rester, ønsker å jazze opp maten med gode dipper og salater, finner trøst i en fyldig suppe eller er lysten på en kjapp dessert på en helt vanlig onsdag.

Det kan være mat som er tilberedt over lang tid, men også mat som er rasket sammen av luft, kjærlighet og det du har for hånden. Andreas Viestad ønsker at du lar boken være en inspirasjon til å tenke litt annerledes om maten du spiser, og at det kan være med på å gjøre hver dag til en feiring.

Fra Andreas Viestads forord:

Året består av 365 dager, og hver dag må vi spise!
Og det flere ganger. Noen ganger i en fei, andre ganger som en rolig avslutning på en hektisk dag. Hverdagen er en stadig forhandling mellom ønsket om å sette skikkelig mat på bordet, og livets realiteter, hvor økonomi, tid og overskudd ofte stiller seg mellom oss og appetitten vår. Men vi må spise. Og for at det skal være noe futt og glede i livet, må vi spise godt. At maten er god hver dag, er med på å gi hverdagen en verdighet. Det er denne maten boken handler om. Hverdagsmaten jeg er opptatt av, er ikke alltid billig eller lettvint. Noen ganger er den enkel, men laget av fine råvarer - som osten på side 182, som jeg kan glede meg med når jeg kommer sent hjem fra jobb, og ulvungene har spist opp all middagsmaten. Andre ganger er middagsmaten billig, men tidkrevende, som hønsegryta på side 246. Og så er det dager hvor den er gratis, og nærmest lager seg selv, som potetgratengen jeg lager når jeg har osterester og noen kokte poteter liggende.

Det handler om å ta de rette valgene
«Maten vi spiser har en effekt, ikke bare på oss som spiser den - på sanseorganene og kroppen vår - men på verden rundt oss,» understreker Andreas Viestad, og fortsetter. «Det er derfor bra at det blir stadig mer fokus på hvordan maten blir fremstilt, og på hvordan forbruket vårt er. Kravene til kokker og matprodusenter er ikke bare at maten skal være smakfull eller billig, det er også viktig at den er produsert på en måte som viser hensyn til miljø, dyrevelferd og ressursbruk. Men det er bare så innmari vanskelig! Som privatperson og forbruker står vi alltid i spennet mellom å ikke ha nok informasjon til å ta de rette valgene, og å ha så mye informasjon at det føles som om alt er galt, og man like gjerne kan gi opp.» Denne interessen for hvor maten kommer fra, og hvordan den blir til, er et perspektiv Andreas ønsker å bringe inn i hverdagen. «Jeg er opptatt av hvordan vi - uten å legge om hele livet vårt - kan ta valg som er litt bedre. Det handler om å velge fisk som er fanget på forsvarlig vis, å bruke ulike deler av de dyrene vi spiser, ikke bare filetene. Og ikke minst handler det om å finne forskjellige måter vi kan utnytte den maten som ellers ofte går i søppelbøtta. Derfor finner du mange oppskrifter som er basert på rester i denne boken. Tørt brød og kokte poteter og restene av et festmåltid smaker ofte like godt eller bedre andre gang de havner på bordet.»

Andreas Viestad
er matskribent i Dagbladet Magasinet og Washington Post. Han er programleder og kokk i New Scandinavian Cooking og Perfect Day, som vises i mer enn 50 land. Han er tildelt Gullpennen, Riksmålsforbundets pressepris for sin matjournalistikk og Gourmand World Cookbook Award for sine kokebøker. Når han ikke er på reise, overvintrer han med familien på sin gård utenfor Cape Town i Sør-Afrika, og om sommeren finner du ham på den gamle familiegården utenfor Farsund. Han er også daglig leder for Geitemyra gård i Oslo som skal bygges opp til å bli et matkultursenter for barn. Andreas har utgitt en rekke kokebøker, blant annet Hvordan koke vann, Norsk mat, Smak av krydder, Bordet fanger og Ekte mat, alle utgitt på forlaget Cappelen Damm.

Mette Randem
er en prisbelønnet og mye brukt fotograf i bøker om alt fra mat til arkitektur. Mette jobber fast med Andreas.