En hyllest til familien
"Erikousa er bare en liten prikk på kartet, ikke langt fra Korfu, men for meg er det selveste paradiset," sier Yvette Manessis Corporon, som tilbrakte sine barndoms somre med å bade i Det joniske hav, ri på esel, danse gresk folkedans og sitte ved ilden og lytte til bestemorens fortellinger.
Yvette Manessis Corporon vokste opp i USA, men tilværelsen var dominert av gresk kultur, i og med at foreldrene er greske. Da hun vokste opp, ønsket hun imidlertid å være så amerikansk som mulig og tok avstand fra det greske. Siden lærte hun seg å være stolt over sin greske bakgrunn, og har brukt den som inspirasjon for debutromanen sin - Når sypressene hvisker. "Jeg ville skrive om noe jeg hadde gode kunnskaper om, og da måtte det bli gresk historie og kultur. Romanen er en vev av mitt eget liv, satt sammen av minner, legender og mennesker jeg er glad i," sier hun i et intervju med avisen Greek News.
Min greske farmors fortelling
Den greske bestemoren Yia-yia er basert på hennes egen farmor, og hun tror at farmoren ville blitt både overrasket og litt sjokkert over oppmerksomheten hun nå har fått gjennom barnebarnets roman. "Dette er mennesker som levde enkle liv. De forventet ikke og ba aldri om anerkjennelse for sin innsats med å redde jøder under krigen. De gjorde det rett og slett bare fordi de var gode mennesker, og fordi det var det rette å gjøre. Dette er en historie det har vært en ære for meg å få lov til å fortelle, og det er det som er hjertet i romanen.
Hennes store drøm
Yvette Manessis Corporon brukte nesten seks år på å skrive Når sypressene hvisker, og hun skrev ved siden av å være i full jobb. Løsningen ble å stå opp klokken fire eller fem om morgenen, brygge seg en sterk kopp kaffe for å våkne, og så sitte og skrive ved kjøkkenbordet helt til barna våknet og det var på tide å dra på jobb. Hun er TV-produsent og har jobbet som journalist i en årrekke. Etter å ha intervjuet Oscar-vinnere og andre prisvinnere og spurt dem om hvordan det føltes når drømmen går i oppfyllelse, innså hun at det var på tide å jakte på sin egen drøm. Nå nyter hun det som er i ferd med å bli en internasjonal suksess, ettersom romanen er under oversettelse til tolv språk. Men hun har også en annen drøm. "Jeg drømmer om en dag å kunne reise tilbake til Erikousa for å reparere min bestefars hus og bo der noen måneder om gangen; sitte der i fred og ro og skrive, lage mat til familien og se på barna som bader og danser gresk folkedans sammen med sine fettere og kusiner."
Til toppen