Med et bein i to kulturer
Gresk-amerikanske Yvette Manessis Corporon hentet historisk inspirasjon fra sin families hjemsted Korfu til sin nye roman Ved vandringens ende – og fra sine relasjoner til den greske kongefamilien.
Yvette Manessis Corporon vokste opp i USA som datter av greske immigranter, og med den greske kulturen sterkt til stede gjennom oppveksten. Hun er en prisbelønt TV-produsent og har jobbet som journalist i en årrekke. Også hennes første roman, bestselgeren Når sypressene hvisker (2014), har handling fra Hellas. Nå har Corporon igjen latt seg inspirere av gresk historie og kultur.
Dronningens kampanje
– Ved vandringens ende handler om to unge venner som blir skilt fra hverandre når den greske borgerkrigen rammer Korfu. Boken handler også om dronning Frederikas kampanje for å redde en hel generasjon greske barn under krigen, som varte fra 1946 til 1949. Dronningen sto opp mot kommunistene og opprettet barneleirer og institusjoner for å hjelpe barn og ungdommer som var rammet av krigen og blitt foreldreløse. I leirene fikk de trygghet, mat og skolegang. Kommunistene svarte ved å opprette egne leirer. De hentet ut, eller tok barn som hadde mistet foreldrene sine, og brakte dem til kommunistiske land over grensen. Flere av dem ble brukt som soldater i krigshandlinger. Det er veldig få utenfor Hellas som kjenner til disse tragiske hendelsene, og det sjokkerte meg, sier forfatter Yvette Manessis Corporon. Nå er hun glad for å kunne kaste lys over denne mørke delen av gresk historie.
Venn av kongefamilien
Borgerkrigen startet da andre verdenskrig sluttet, først på det greske fastlandet, deretter spredte den seg til de greske øyene. Kampen sto mellom lojale rojalister og kommunister. Yvette Manessis Corporon hadde selv en mormor som var svært tro mot monarkiet.
– Jeg har veldig klare minner om mormor. Hun var en fattig, gresk landsbykvinne, og Frederika var dronning. Likevel var mormor overbevist om at de to delte et hellig bånd. Inspirert av min mormors kjærlighet til dronningen skrev jeg inn historien om en fattig gresk mor og den greske kongefamilien i romanen, sier Corporon. Prinsesse Alice, som vi også møter i boken, var gift med prins Andreas, kongens bror, og sammen hadde de sønnen prins Philip, som senere giftet seg med Elizabeth av Storbritannia.
Forfatteren har også selv en relasjon til den greske kongefamilien. Hun har tidligere omtalt sitt vennskap til kong Constantins sønn, prins Nikolaos. De jobbet begge som journalister i New York, og ble godt kjent den gangen.
– Et av de stolteste øyeblikkene i mormors liv var da jeg fortalte henne at jeg hadde møtt kong Konstantin, og at han var like fantastisk, snill og elegant som hun noen gang hadde forestille seg, sier Corporon. Ekskong Konstantin av Hellas var dronning Frederikas sønn, men bodde i eksil det meste av sitt liv, deriblant i London. – Jo mer jeg leste om kong Konstantins fascinerende liv og hans hengivenhet til det greske folk, jo mer inspirert ble jeg til å dele livshistorien hans, og historien hans om å komme hjem, sier forfatteren.
Levende historiefortelling
Yvette Manessis Corporon skriver frem den dramatiske historien på en levende og engasjerende måte, og hennes kjærlighet til Hellas og den greske kulturen skinner igjennom og gjør fortellingen ekte. Mennesker, natur og mytologi skildres med frodighet og varme. Forfatteren er over gjennomsnittet opptatt av gresk mytologi, så gamle myter har også en naturlig plass i romanen.
Ved vandringens ende lærer oss mye nytt om gresk historie og kultur, i tillegg er dette en fortelling vi kan drømme oss bort i.
Redaksjonen
Til toppen
