Ved vandringens ende (Innbundet)

Forfatter:

Kaja Rindal Bakkejord (Oversetter)

Fra forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Når sypressene hvisker!

Ved vandringens ende er engripende fortelling om vennskap og morskjærlighet – og en spennende historisk roman om den greske borgerkrigen, kongefamilien, og om gresk mytologi.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2023
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Where the Wandering Ends
Oversatt av: Bakkejord, Kaja Rindal
ISBN/EAN: 9788202768782
Kategori: Romaner
Omtale Ved vandringens ende

Blant partisaner og kongelige

Markos og Katerina. Som barn var de alltid sammen. Vil de noen gang finne veien tilbake til hverandre og til landsbyen de begge elsket?

I 1946, i en pittoresk landsby på Korfu, danner tiåringene Markos og Katerina et sterkt vennskap. Familiene deres er fattige, aller mest Markos`. Dette til tross for at bestemoren hans en gang jobbet i det kongelige palasset bare fire mil unna, som kammerpike for prinsesse Alice. Markos` mor Jánna vokste opp som lekekamerat til prinsesse Alices sønn, prins Philip, som senere skulle bli dronning Elizabeths ektemann. Men da kongefamilien ble tvunget i eksil i 1922, måtte Markos` bestemor forlate palasset og flytte tilbake til sin families fattige landsby. Før de tok farvel, avla prinsesse Alice et løfte til sin lojale kammerpike: Familien din vil alltid ha et hjem hos min.

Prinsessens løfte
24 år seinere, i 1946, lever
Markos` familie i stor fattigdom.Etter en tragisk ulykke blir hverdagen enda vanskeligere for ham og moren Jánna, og de er desperate etter hjelp. Marco henvender seg til sin beste venn, Katerina, og ber om matrester og småpenger, men moren hans vet at det bare finnes én måte å redde det som er igjen av familien. Hun tviholder fremdeles på et desperat håp om at prinsesse Alice, Philips mor, skal redde dem, slik hun har lovet.

Borgerkrig etter frigjøringen
Etter frigjøringen fra andre verdenskrig startet kommunistene borgerkrig i Hellas, de samme kommunistene som under krigen hadde kjempet mot nazistene. Dronning Frederika oppretter en hjelpekampanje for å redde Hellas`barn. 
Katerina og Markos blir tvunget til å flykte hvert til sitt når kommunistene inntar den lille landsbyen. Markos blir sendt til dronningens landsby, mens Katerina og familien hennes flykter til fots. Før de tar et tårevått farvel, lover de hverandre at de en dag skal komme tilbake – til den lille landsbyen og til hverandre.

Dramatisk og gripende
Ved vandringens ende
spenner over seks tiår og gir oss en gripende, dramatisk historie med mange lag. Boken handler om kraften og magien i en mors kjærlighet, og i vennskap. Vi får også et unikt innblikk i reelle historiske hendelser fra den vakre øya Korfu – hvordan livet under borgerkrigen (1946–49) artet seg for folk flest, og i den greske kongefamiliens liv og historie. Vi får til og med følge prins Philip og moren hans i kulissene i Buckingham Palace!
Forfatter Yvette Manessis Corporon, som selv er gresk-amerikaner med dype røtter fra Korfu, har skrevet en hjerteskjærende, men svært vakker fortelling om kjærlighet, mot, håp og overlevelsesvilje.

Redaksjonen

Til toppen

Andre utgaver

Ved vandringens ende
Bokmål Ebok 2023
Ved vandringens ende
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023
Ved vandringens ende
Bokmål Heftet 2023

Flere bøker av Yvette Manessis Corporon:

Intervju

Med et bein i to kulturer

Gresk-amerikanske Yvette Manessis Corporon hentet historisk inspirasjon fra sin families hjemsted Korfu til sin nye roman Ved vandringens ende – og fra sine relasjoner til den greske kongefamilien.

Yvette Manessis Corporon vokste opp i USA som datter av greske immigranter, og med den greske kulturen sterkt til stede gjennom oppveksten. Hun er en prisbelønt TV-produsent og har jobbet som journalist i en årrekke. Også hennes første roman, bestselgeren Når sypressene hvisker (2014), har handling fra Hellas. Nå har Corporon igjen latt seg inspirere av gresk historie og kultur.

Dronningens kampanje
Ved vandringens ende handler om to unge venner som blir skilt fra hverandre når den greske borgerkrigen rammer Korfu. Boken handler også om dronning Frederikas kampanje for å redde en hel generasjon greske barn under krigen, som varte fra 1946 til 1949. Dronningen sto opp mot kommunistene og opprettet barneleirer og institusjoner for å hjelpe barn og ungdommer som var rammet av krigen og blitt foreldreløse. I leirene fikk de trygghet, mat og skolegang. Kommunistene svarte ved å opprette egne leirer. De hentet ut, eller tok barn som hadde mistet foreldrene sine, og brakte dem til kommunistiske land over grensen. Flere av dem ble brukt som soldater i krigshandlinger. Det er veldig få utenfor Hellas som kjenner til disse tragiske hendelsene, og det sjokkerte meg, sier forfatter Yvette Manessis Corporon. Nå er hun glad for å kunne kaste lys over denne mørke delen av gresk historie.

Venn av kongefamilien
Borgerkrigen startet da andre verdenskrig sluttet, først på det greske fastlandet, deretter spredte den seg til de greske øyene. Kampen sto mellom lojale rojalister og kommunister. Yvette Manessis Corporon hadde selv en mormor som var svært tro mot monarkiet.
– Jeg har veldig klare minner om mormor. Hun var en fattig, gresk landsbykvinne, og Frederika var dronning. Likevel var mormor overbevist om at de to delte et hellig bånd. Inspirert av min mormors kjærlighet til dronningen skrev jeg inn historien om en fattig gresk mor og den greske kongefamilien i romanen, sier Corporon. Prinsesse Alice, som vi også møter i boken, var gift med prins Andreas, kongens bror, og sammen hadde de sønnen prins Philip, som senere giftet seg med Elizabeth av Storbritannia. 

Forfatteren har også selv en relasjon til den greske kongefamilien. Hun har tidligere omtalt sitt vennskap til kong Constantins sønn, prins Nikolaos. De jobbet begge som journalister i New York, og ble godt kjent den gangen.
– Et av de stolteste øyeblikkene i mormors liv var da jeg fortalte henne at jeg hadde møtt kong Konstantin, og at han var like fantastisk, snill og elegant som hun noen gang hadde forestille seg, sier Corporon. Ekskong Konstantin av Hellas var dronning Frederikas sønn, men bodde i eksil det meste av sitt liv, deriblant i London. – Jo mer jeg leste om kong Konstantins fascinerende liv og hans hengivenhet til det greske folk, jo mer inspirert ble jeg til å dele livshistorien hans, og historien hans om å komme hjem, sier forfatteren.

Levende historiefortelling
Yvette Manessis Corporon skriver frem den dramatiske historien på en levende og engasjerende måte, og hennes kjærlighet til Hellas og den greske kulturen skinner igjennom og gjør fortellingen ekte. Mennesker, natur og mytologi skildres med frodighet og varme. Forfatteren er over gjennomsnittet opptatt av gresk mytologi, så gamle myter har også en naturlig plass i romanen.
Ved vandringens ende lærer oss mye nytt om gresk historie og kultur, i tillegg er dette en fortelling vi kan drømme oss bort i.

Redaksjonen

 

Til toppen

Utdrag

Hadde noen sett dem og rapportert om at barna var blitt observert badende i undertøyet, ville det ha vært kjeppen for dem begge, det var sikkert. Katerinas foreldre straffet henne sjelden, om noen gang, på denne måten. Men hyppige slag, med en kjepp eller et belte eller en sko eller en tresleiv, hva som enn var nærmest tilgjengelig, var vanlig praksis for alle de andre barna i landsbyen. Katerina forsto hvilken kalkulert risiko dette var, jo lenger ut i vannet hun gikk. Foreldrene ville ikke tolerere sladderen og skammen denne lille utflukten ville bringe over familien. Og likevel var iveren etter å vite hvordan det føltes å være vektløs i vann, å svømme ut i den kjølige sjøen, å leve ut det hun til nå bare hadde opplevd i drømme … det var en sjanse hun var villig til å ta.
Sammen gikk de ut i vannet, Katerina noe nølende da vannet begynte å nå henne til lårene. Markos oppmuntret henne til å gå enda lenger uti. «Bare til midjen. Det er alt», forsikret han henne.
«Se her. Jeg holder deg, og så legger du deg bakover. Du kommer til å flyte på ryggen, og jeg kommer til å holde deg oppe», sa han. «Du stoler på meg, ikke sant?»
«Så klart. Jeg stoler mer på deg enn på noen andre her i verden», sa hun og forestilte seg babas historie om rosen og jorda. Det var et dumt spørsmål, syntes hun. Han var jo tross alt bestevennen hennes.
Hun nikket og samlet mot. Og akkurat da hun skulle til å lene seg tilbake i de ventende armene hans, hørte de det.
Eksplosjonen var øredøvende og ga gjenklang over vannet og mot klippene. Hun spratt rett opp igjen, og de så på hverandre. «Hva var det der?»
«Jeg vet ikke», svarte Markos. «Jeg vet ikke.» De så utover havet, men utsikten mot nordøst, der det virket som lyden hadde kommet fra, lå skjult bak klippene.
«Kom igjen. Vi må tilbake», insisterte Markos. Han holdt Katerina i hånden mens de fortet seg tilbake til land for å skifte, og de brydde seg ikke engang om å tørke seg før de dro på seg klærne i all hast.

Til toppen