– Anne-Maj ligner meg selv

– Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg for første gang oppfunnet en person som på godt og vondt er en parodi på meg selv, sier Anna Grue.

Hva er en hyggekrim?

– Enhver krim skal være spennende – og så skal den inneholde minst ett mord og en oppklaring. Det gjelder også hyggekrim eller kosekrim, som er en oversettelse av det engelske uttrykket cosy crime. Sjangeren er vanligst i Storbritannia, men finnes også i Skandinavia, f.eks. fra Maria Lang. Det er den typen romaner man kan finne i et sommerhus og lese i ett strekk mens det regner ute. Hyggekrimmen har humor og varme, som hos Agatha Christie, den byr på en snedig gåte som man kan gjette med på, og den vil aldri noensinne gi leseren mareritt. Ingen torturscener, ingen voldtekter, ingen mishandlede dyr eller barn. Bare spenning på en hyggelig måte. Jeg håper virkelig det er en slik roman jeg har skrevet.

Hvilken type person er Anne-Maj Mortensen?

– Anne-Maj er en solid bygget og særdeles handlekraftig pensjonist i Nykøbing Sjælland. Hun bor alene i et lite lyseblått byhus med sin dachshund og har et lettere nerdete forhold til matlaging, bøker og hagearbeid. Og så er hun altså blitt en slags detektiv på sine eldre dager, godt hjulpet av datteren Iben og barnebarnet Didi.

Hvordan fant du på henne?

– Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg for første gang oppfunnet en person som på godt og vondt er en parodi på meg selv. Anne-Maj er ikke meg én til én – til det er det for mange ulikheter – men interessene hennes, evnen hennes til å underholde seg selv, nysgjerrigheten, samt hennes mange fordommer og utålmodigheten kan jeg virkelig gjenkjenne. Det er ganske underholdende å gjøre litt narr av seg selv i en fiktiv ramme. Faktisk tror jeg der er sunt.

Planlegger du handlingen nøye på forhånd, eller skriver du frem stoffet underveis?

– Jeg planlegger sjelden mye på forhånd. Jeg liker best å overraske meg selv under skrivingen – støte på personer som jeg ikke hadde ventet, eller oppdage sammenhenger de merkeligste steder. Jeg har kun på plass en samling med personer og et miljø. Jeg aner ikke hvem som blir myrdet, hvorfor eller av hvem. Om jeg tenker for mye over det på forhånd føles det litt som å gjøre lekser, når handlingen skal skrives ned i etterkant.

Er det et sted du skriver best?

Ja! På sommerhytta her i Odsherred (nær Nykøbing), på det fine arbeidsrommet mitt med utsikt over Isefjorden. Jeg har prøvd å jobbe inne i byen, men det går ikke. Jeg må ha stillhet og åpent landskap, og hater avbrytelser.

Du har en dachshund med i boken. Hvilket forhold har du til den hunderasen?

Jeg har selv hatt flere andre hunderaser, først og fremst cockerspaniels, men aldri en dachs, selv om jeg er veldig betatt av rasen. De ser så morsomme ut, som små gamle menn, og så innbiller jeg meg at de har humor. Kanskje skal jeg ha en dachs når jeg blir gammel dame, jeg tror det ville kle meg.

Av redaksjonen
basert på bog.dk

Til toppen

«Den dama jeg fant død forrige helg, Vibeke Bergstrøm … Hun blir bisatt akkurat nå. I Nykøbing.»
«Ja vel?»
Anne-Maj trekker pusten dypt inn. «Jeg tror hun har blitt myrdet.»
«Jaså.» Hvis han er overrasket, skjuler han det godt.
«Og hvis hun skal obduseres, må dere jo få tak i liket før det er for sent.»
En kort pause. Så spør han: «Hvorfor tror du at det er snakk om et drap?»
«Fordi … Det var meg som fant henne, ikke sant?» Da politimannen ikke svarer, fortsetter hun: «Så jeg så henne jo tydelig, slik hun lå på sofaen. Det så helt naturlig ut. Hun var i strømpelesten, og tøflene sto pent på gulvet ved siden av. På sofabordet lå det et kryssord. Det samme som jeg selv var i ferd med å løse på søndag …»
«Ja?» Han høres litt utålmodig ut. «Og?»
«Jo, så var det det med parykken. Jeg mente at noe var galt, og fortsatte å gruble over det, men kunne ikke sette fingeren på hva det var. Men det var altså parykken.»
«Parykken?»
«Ja.» Anne-Maj kremter. «Den satt feil.»
«Feil?»
Jeg lurer på om Anders Hall har vært på et kurs hvor man lærer å gjenta det siste ordet i utsagnet til et forhørsoffer, tenker hun. «Parykken hennes satt helt feil vei. Nakken satt i pannen og motsatt den andre veien, om du skjønner.»
«Jeg skjønner utmerket godt.»
«Kanskje man kan se det på bildene dere tok fra gjerningsstedet.»
«Jeg tror ikke det ble tatt bilder, Anne-Maj.» Han er taus et par sekunder. «Forklar meg en ting: Hvorfor får det med parykken deg til å tro at Vibeke Bergstrøm ble drept?»
«Fordi …» Anne-Maj leter etter argumentet. Det er ikke så enkelt å forklare en ung mann hvor forfengelig en eldre dame faktisk kan være, selv om hun er rynkete og krumbøyd og ikke ser ut til å være en dag under to hundre. 

Til toppen