Lesere og anmeldere har blitt fullstendig betatt av Kelly Bowens roman Morgendagen tilhører de tapre. Hun forteller krigshistorie på en ny måte, lagt til miljøet rundt sosietetens øverste sirkler. Basert på en sann historie om en ekte kvinnelig sjåfør som tjenestegjorde under andre verdenskrig, er dette en fortelling som blåser deg av banen! Fengslende, emosjonell, og så spennende at man ikke får bladd fort nok!
Nice 1939: Krigen truer i den franske horisonten, men foreldrene til Violet ønsker likevel at datteren skal fortsette sitt overdådige luksusliv med selskaper og couture-kjoler.
20 år gamle Violet vet hun er privilegert, men finner seg ikke til rette i det overfladiske sosietetslivet. Foreldrenes regler er rigide, og de har arrangert en forlovelse hun egentlig ikke ønsker. Å kjøre bil er Violets frihet og hemmelige hobby, hun cruiser av gårde på kystveiene, mekker motor og skifter dekk i veikanten.
Gryende forelskelse
Sommeren -39 blir hun tilfeldigvis kjent med den jevnaldrende jenta George og hennes bror Henri, to søsken som kommer fra enkle kår og lever av fiske. Violet tilbringer mye tid nede i båthavnen med de nye vennene sine, det er et fellesskap av verdier hun aldri har opplevd før. Og i magen kiler det litt ekstra hver gang Henri ser på henne.
Trosser foreldrene Men så kommer krigen til Frankrike. Violet trosser foreldrene og melder seg som frivillig hos Røde Kors. Hun reiser til London for å slutte seg til de frie franske styrker.Til tross for at hun aldri har jobbet en dag i sitt liv, bruker hun sine glimrende kjøreferdigheter til sin fordel, kjent under kodenavnene La Fleur og Ørkenblomsten. Med sin unike evne til å navigere under farlige forhold, får Violet snart et oppdrag som senioroffiser for den franske fremmedlegionen. Sammen med henne kjemper også George og Henri.
Hvem er forræderen? Etter hvert befinner Violet seg i Nord-Afrika mens de allierte desperat prøver å forsvare seg mot nazistene. Alle kvinner blir beordret til å forlate fronten, men Violet insisterer på å bli. Hun mistenker at det er en forræder blant deres egne. Sammen med den ene mannen som tror på henne, må hun selv identifisere spionen, noe som viser seg å være den farligste oppgaven av alle.
En utrolig heltinne – og stor kjærlighet Morgendagen tilhører de tapre er så spennende at vi snapper etter pusten. Violet er en utrolig heltinne som vi bare må elske. Vennskapet til George er nydelig, og den gryende kjærligheten til Henri utrolig sjarmerende og gripende. Denne fortellingen er ikke bare dramatisk, den er også veldig romantisk! Vil de få hverandre? Og vil de i det hele tatt overleve til neste dag? I tillegg til åndeløs spenning har boken flust av intriger, store følelser, mysterier og forræderi, og ikke minst håp.
Levende modell Kelly Bowens roman er løst basert på livet til Susan Travers, en sosietetskvinne kjent for sine kjøreferdigheter, som ble den første og eneste kvinnen som noen gang tjenestegjorde for den franske fremmedlegionen. Morgendagen tilhører de tapre er et utrolig viktig bidrag til vår felles historie. Romanen løfter frem de glemte, kvinnelige heltene fra krigen – endelig får de fortalt sin historie.
Det utrolige livet til Susan Travers inspirerte Kelly Bowen til å skrive den spennende romanen Morgendagen er for de tapre.
Sannsynligheten er stor for at du aldri har hørt om Susan Travers før. Men hun var en av de virkelig ekstraordinære kvinnene som bidro under andre verdenskrig.
Den ekte Susan Travers ble, i likhet med romanens hovedperson Violet, født i England, men hovedsakelig oppdratt i Frankrike. Faren var engelsk, moren fransk. Da krigen brøt ut i Europa, forlot Susan et luksuriøst liv i Nice og meldte seg til tjeneste for franske Røde Kors. Hun håpet å kunne få oppdrag som ambulansesjåfør. Det fikk hun ikke, i likhet med de fleste andre kvinner ble hun sykepleier.
– Susan Travers sa selv senere at hun var en helt håpløs sykepleier, men at hun kunne skyte en rifle og kjøre bil, to ferdigheter hun mente hun var mer verdifulle. Det fikk hun rett i. Etter hvert fikk hun prøve seg som ambulansesjåfør, og senere som sjåfør for selveste fremmedlegionens offiserer. Susan var helt sentral, og kjørte i front, under svært farlige oppdrag i Nord-Afrika – med luft- og artilleriangrep, bombing, minefelt, forfølgelser og heftige kamper i ørkenen. For innsatsen mottok hun flere medaljer og utmerkelser etter krigen, sier forfatter Kelly Bowen.
Bowen snublet over Susans Travers historie da hun gjorde research til sin forrige bok (Den magiske hagen) om felttoget i Nord-Afrika i 1942. Susan Travers var den første – og forble den eneste – kvinnen som har tjenestegjorde i den franske fremmedlegionen. Fremmedlegionen har siden 1831 bestått av menn, først og fremst ikke-franske militært frivillige. Legionen består den dag i dag, med 9000 frivillige fra hele verden – fortsatt utelukkende menn.
Forfatteren sier at romanen hennes er fiktiv, tross inspirasjonen. Mye er hentet fra Susan Trevers liv, men bokens heltinne Violet har også egne erfaringer – og ikke minst sine egne romantiske forbindelser (selv om vi vet at også den virkelige Susan Trent hadde et romantisk forhold under krigstjenesten). Bowen oppfordrer lesere som vil vite mer om Susan Travers liv og det nordafrikanske felttoget til å lese Travers memoarer. Susan ventet helt til alle sjefene i livet hennes var døde, før hun skrev sine memoarer i 2009, 91 år gammel. Memoarene fikk tittelen Tomorrow is for the Brave – en direkte inspirasjon til Kelly Bowens roman. – En virkelig fascinerende historie om en fantastisk kvinne, sier Bowen.
Men først må du lese romanen, den er også fantastisk, utrolig gripende, og spennende som en thriller!
«Ikke gift deg med ham.» «Jeg vet ikke hva George har fortalt deg, men …» «Hvis George hadde vært i dine sko, ville jeg sagt det samme. Ikke nøy deg med en som kommer til å holde deg nede.» «Han holder meg ikke nede. Han gjør ikke det.» Henri smilte ikke. «Fortell meg hva Leblanc beundrer deg mest for.» Violet reiste bust, uforklarlig defensiv selv om det var et enkelt spørsmål. «Han gir meg mange komplimenter.» «For eksempel?» «Dette er tåpelig …» «La meg få høre.» Hun la boken på toften. «Greit. Senest i går kveld sa han at jeg så ekstra nydelig ut.» «Du ser alltid ekstra nydelig ut.» Violet så megetsigende på den avklipte buksen med oljeflekker og den ermeløse blusen som manglet en knapp. «Ærlig talt. Du trenger ikke å gi meg falske komplimenter. Jeg reparerer motoren din uten fantasifull smiger.» Henri rynket pannen som om han skulle til å protestere. Så klarnet ansiktet opp, og han la armene i kors. «Fortell meg hva han beundrer deg mest for, prinsesse. Noe som ikke har med utseendet ditt å gjøre.» Violet åpnet munnen og lukket den igjen, mens hun prøvde å finne et svar som Henri kunne godta. Sekundene tikket og gikk. «Det manglende svaret er det svaret jeg trenger», sa han lavt. «Og det burde være svar godt nok for deg også.» «Nå er du urettferdig», sa hun sammenbitt. «Det er jeg sikkert.» Han stakk hendene i bukselommene. «Latteren din.» «Hva?» «Latteren din får alle rundt deg til å smile. Godheten din er smittende. Den smitter i hvert fall over på søstrene mine – bare spør George. Du lytter, på ordentlig. Mor kommenterte det. Du innrømmer det når du tar feil. Det kan virke som en bagatell, men etter min erfaring er det få som er i stand til det. Du er en dyktig mekaniker, og du lyser opp når du står overfor et problem som skal løses. Det er bare de fem første egenskapene som slår meg. Jeg kan gjerne fortsette.» Violet så måpende på Henri. Hun skulle gjerne beskyldt ham for hykleri, men ansiktsuttrykket hans var alvorlig. Det var aldri noen som hadde snakket om henne på den måten.
