Varig indre ro er en holdning

Det er ikke bare noe vi har eller får; det er noe vi er, og noe vi gir. Det også er noe vi kan lære å skape. Og det handler om langt mer enn å slappe av.

Audun Myskja har gjennom flere tiår holdt kurs og retreater og hjulpet tusenvis av mennesker til å falle til ro og finne indre fred, både i konkrete situasjoner og i livet generelt.

Men hva er egentlig denne roen vi trakter slik etter? spør Audun Myskja. I Kunsten å finne ro utforsker han nettopp det gjennom 15 spennende kapitler fordelt på fem temaer: Roens rammer, roens røtter, roens forstyrrelser – og hva du kan gjøre, roens støtter og fred som varer. Alt er basert på erfaringer fra hans eget liv og fra hans lange virke som behandler. 

«Slik jeg ser det,» sier Myskja, «blir vår tilstand av ro og uro formet over tid – av våre valg og våre relasjoner. Verktøyene i boka vil hjelpe deg med å skape mest mulig av den gode roen, og å få vevd den sammen med handlekraft i hverdagen. Selv om livet vil gi deg både opp- og nedturer, kan du klare å finne en indre balanse som varer.»

Energica lar Audun Myskja selv fortelle om boken i et utdrag fra innledningen:

«Da jeg ble bedt om å skrive en bok om temaet ro, var jeg lenge i tenkeboksen. Trenger vi flere ord om ro og stillhet? Er det ikke bedre bare å være ro, og vise den? […]

Men ordene begynte å komme da noen brikker i et puslespill ble synlige for meg vinteren 2018. La meg prøve å beskrive dem.

Den første brikken var møtet med en nyinnspilling av Simon & Garfunkels klassiker The Sound of Silence med metalgruppa Disturbed. Sangen åpnet seg på en ny måte mens jeg lyttet, og en tanke slo ned i meg: Jeg skal skrive om den gode og den vonde stillheten, på en måte som setter ro og uro i et nytt lys! Om jeg har klart det får du selv avgjøre, men boka hadde aldri blitt til uten denne lytteropplevelsen.

Den neste puslespillbrikken var en påstand jeg så framført flere steder: Vi lever i uroens tid. To bokfenomener kan støtte en slik oppfatning:
For en del år tilbake ga psykiater Finn Skårderud ut det han trodde skulle bli hans særeste og smaleste bok. I stedet ble den hans store bestselger. Skårderud hadde ikke trengt å skrive over 300 sider, tror jeg. Bare folk så tittelen Uro, var reaksjonen «Den må jeg ha! Dette er meg – jeg vil lese om hvordan jeg føler meg!», og så sprang de til bokhandelen.

Noen år senere oppdaget polfarer, forlegger og forfatter Erling Kagge at hans tre tenåringsdøtre ikke hadde noe forhold til stillhet, annet enn når de var lei seg. Boka Stillhet i støyens tid gjorde furore og er solgt til et trettitalls land. Kagge har reist verden rundt som «mannen som oppdaget stillhet». Er det faktisk slik at vi trenger å finne opp – eller i det minste å oppdage – stillheten på nytt? Mye tyder på det. Økningen i tempo, uroen og ustabiliteten i samfunnet er åpenbar, og på mange måter lett å dokumentere. I min levetid har antallet stimuli et gjennomsnittsmenneske blir eksponert for, økt dramatisk.

Vi lever i multitaskingens tidsalder, får vi høre. I virkeligheten snakker vi mer om informasjon som dop, skal vi tro hjerneforskere. Vi tror at vi multitasker, men i virkeligheten skifter vi lynraskt mellom oppgaver: Den mest avanserte delen av hjernen vår, prefrontallappen – som ligger aller fremst i hjernen – håndterer nylæring og prioriterer nye stimuli. Men denne delen av vår bevissthet kan ikke skjelne mellom det som er verdt å lære, og det som bare er distraksjoner. Dypere i hjernen gir «det nyeste nye» et umiddelbart rush av lysthormonet dopamin. Dermed kan vi raskt utvikle en avhengighet av nye impulser – kjendisers skilsmisser er mer høyoktan-stimuli enn den samme gamle oppvasken eller artikkelen vi aldri riktig kommer i gang med. Særlig når vi føler oss slitne og demotivert, kan valget virke lett.

Informasjonsflommen bare øker og øker. Det finnes de som hevder at du og jeg mottar like mange sanseinntrykk på én dag som våre besteforeldre gjorde i løpet av et helt år, noe som kan utløse angst og depresjon. Stillhet er blitt et knapphetsgode. Vi kan ikke løse det moderne livets utfordringer bare ved å skjerme oss og skru av – selv om det kan være en stor del av løsningen på «det blir for mye for meg»-syndromet.

Vi trenger å lære å sile sanseinntrykk og styre oppmerksomhet på andre måter enn da jeg vokste opp, før internettets tidsalder. Derfor er et av grunnspørsmålene i denne boka: Kan vi finne en indre ro som holder, uansett hva som møter oss i den ytre verden – når ikke alt ligger til rette for oss, som på en sydhavsøy i solnedgangen? Bare de færreste av oss kan – eller vil – velge et liv som ikke stiller krav. Vi må i stedet nøye oss med små lommer av pause og fred.

Mitt ønske er å vise deg hvordan du kan finne ro og stillhet både i øyeblikket og over tid. Jeg har basert boka på grundig gjennomgang av oppdaterte forskningsresultater, samt egen forskning og flere tiårs erfaring med mennesker som søker ro. Alle råd og metoder jeg presenterer, er prøvd ut og har vist seg virksomme over tid for mange mennesker.

Jeg vil vise deg noen «grunnlover» og metoder for å finne ro – men vi er alle forskjellige og har ulike måter å få dekket våre behov på. […] Derfor må du til syvende og sist finne din vei til ro. Bli en forsker i din egen kropp og ditt eget sinn. Prøv det som virker interessant og troverdig, og hold fast på det som fungerer over tid. Det samme gjelder for rådene i boka: Mange av dem som har hatt hjelp av metodene og kunnskapen du snart skal få lære, har tilpasset rådene og kombinert dem med andre bra ting de har lest og lært.»

Audun Myskja håper at Kunsten å finne ro vil gi deg viten, inspirasjon og glede.