Kontroversiell kjærlighet

Lucinda Riley inntar nå den norske bestselgerlisten med romanen Kjærlighetsbrevet. En romantisk og spennende roman om kontroversiell kjærlighet – og med det britiske monarkiet som viktig ingrediens.

Hun er kjent for romaner som Orkideens hemmelighet, Lavendelhagen og De syv søstre. Alle har gjort suksess verden over de siste sju årene. Her i Norge har det i halvannet år konstant ligget minst én Lucinda Riley-bok på bestselgerlisten.
–Kjærlighetsbrevet er annerledes enn de andre bøkene mine i den forstand at det er en romantisk thriller som inneholder en stor hemmelighet om den britiske kongefamilien, sier Riley. Om boken bygger på virkelige hendelser? Forfatteren smiler lurt og vil ikke røpe for mye om det. Men hun legger til at dette er en roman med litt mer erotikk og flere døde kropper enn leserne hennes er vant til.

Skuespillermiljøet i London

Boken åpner med at den store teaterlegenden Sir James Harris dør. Begge hans barnebarn, Zoe og Marcus, holder på å bygge seg opp karrierer innen film og teater. Dette er et miljø Lucinda Riley selv kjenner godt til. Hun er utdannet innen dans og drama, og fra hun var 16 til 21 år jobbet hun som skuespiller i London, i likhet med sin mor og mormor.
– Det ligger i blodet mitt. På den tiden jeg var ung skuespiller, møtte jeg mange fascinerende personligheter. Skuespillere er spesielle, for de har ofte et ansikt utad som er veldig forskjellig fra det mennesket som befinner seg bak masken, sier Lucinda. Men selv trakter hun ikke etter berømmelse. Hun er mer opptatt av å verne om privatlivet og familien. – Jeg har sett hvordan berømmelse kan påvirke mennesker, og det skremmer meg, sier hun.

Elsker sine norske lesere

– Nå gleder jeg meg til å lansere Kjærlighetsbrevet i Norge, som det første landet den utgis i. Boken har faktisk verdenslansering i Norge! sier Lucinda Riley entusiastisk. Norge er et av hennes desiderte favorittland. Hun har vært her mye, mest i Oslo, Bergen og Fredrikstad, og elsker fjordene og fjellene på Vestlandet. Målet er å ta Hurtigruten langs kysten når hun får tid. Norge var det første landet som inviterte henne på bokturné for mange år siden. Ingen kjente til henne på den tiden, og fra da av har hun vært helt fortapt i Norge og sine norske lesere.

Mor til fire – stemor til tre

Lucinda er egentlig født og oppvokst i Irland. Hun skrev sin første roman som 22-åring, da under navnet Lucinda Edmonds.
– Etter de første ugivelsene fødte jeg tre barn, oppdro dem og skrev for min egen skyld. Nå er jeg mor til fire og stemor til tre. Da Orkideens hemmelighet slo gjennom i 2010, hadde jeg byttet ut pikenavnet Edmonds og tatt min ektemanns etternavn, Riley. Jeg fikk napp i et forlag, og forlaget fikk en storfisk på kroken, for Orkideen ble mitt store gjennombrudd, sier en stolt Lucinda Riley.

Fast gjest på bestselgerlistene

Hun og mannen pendler nå mellom eiendommene i Norfolk og Frankrike, og Lucinda elsker å sitte foran tastaturet. Bøkene hennes er oversatt til over tretti språk, har solgt i mer enn ti millioner på verdensbasis og ligget på bestselgerlistene til Sunday Times og New York Times. Norske lesere har kjøpt over 800.000 Riley-romaner!

Bernt Roald Nilsen

Til toppen

På vei til undergrunnsstasjonen ved Holland Park i den kalde kveldsluften måtte Joanna omsider innrømme for seg selv at hun var sterkt tiltrukket av Marcus, uansett hva ryktene måtte ha å si om ham. Smigeren hans hadde gjort underverker for den punkterte, sårede selvfølelsen hennes, og det åpenlyse begjæret hans fikk henne til å føle seg sexy igjen. Det var flere år siden sist hun hadde kastet så mye som et blikk på en annen mann, og de følelsene Marcus hadde vakt til live i henne, var spennende, men også bekymringsfulle. Hun var fast bestemt på at hun ikke ville bli enda en fjær i hatten hans. En kortvarig affære ville kanskje være fysisk tilfredsstillende, men den ville ikke fylle det tomrommet Matthew hadde etterlatt seg.

Likevel ble det tent en behagelig glød i henne da hun satt på T-banen og tenkte på den kommende helgen – hun skulle få være sammen med Marcus, samtidig som hun kanskje – bare kanskje – ville oppdage nye spor i mysteriet. Og enda så kynisk Alec var, trodde han at det kanskje var noe i det, og han hadde vist henne tillit ved å ta historien alvorlig.

Hun passerte telleapparatet ved Archway stasjon og trakk skjerfet godt opp rundt halsen mot den kalde trekken fra utgangen. Highgate High Street lå mørkt og stille på denne tiden av natten, og de slitte bootsene klapret mot det iskalde fortauet da hun gikk hjemover. Hun gledet seg virkelig til å krype under dynen i den provisoriske sengen sin i Simons leilighet.

Kanskje var det bare den kalde luften som gradvis smøg seg ned langs ryggen på henne, men skrittene hennes ble langsommere da hun fikk en fornemmelse av at noen fulgte etter henne. Hun snudde seg halvveis og forsøkte å se om det var skyggen fra et menneske, eller rett og slett de viftende grenene på trærne som spilte henne et puss. Til slutt stanset hun helt opp og lyttet.

Hun hørte latter og rop som ble båret gjennom natteluften fra puben lenger borte i veien, og den jevne duren av busser og biler som virvlet opp visne blader og søppel. Brått bestemte hun seg for å krysse gaten og gå inn i butikken på hjørnet, der hun kjøpte en pakke tyggegummi. Hun stilte seg ved inngangen og gransket gaten i begge retninger, men det eneste mennesket hun så, var en mann i frakk som sto ved bussholdeplassen rett over gaten og røkte i all fredsommelighet.

Joanna fortsatte videre bortover High Street i et bevisst rolig tempo og kastet et blikk tilbake mot bussholdeplassen. Mannen var forsvunnet, selv om det ikke hadde vært noen buss der. Hjertet hennes slo hardt mot ribbena, og instinktivt valgte hun å stanse en drosje som kom forbi. Hun smatt inn før hun gispet frem Simons adresse. Sjåføren virket irritert over at det bare var en tre minutters tur.

Da hun kom frem til Simons hus, løp hun opp trappene så fort hun bare kunne. Hun skulle ønske han hadde vært hjemme, men hun låste døren omhyggelig og plasserte en stol under håndtaket. Så fant hun cricketballtreet hans i skapet i gangen, og la det på sofasengen.

Det ble sent før hun omsider falt i en urolig søvn, fremdeles med et fast grep rundt balltreet.

Til toppen