Kjærlig hilsen fra London er en vakker roman om kjærlighet, tap, forsoning og nye sjanser i livet. Dette er også en skatt av en roman for alle som elsker bøker, koselige bokhandler og ekte London-sjarm.
| Forfatter: | Sarah Jio |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | With Love From London |
| Oversatt av: | Müller, Mari Johanne |
| ISBN/EAN: | 9788202667382 |
| Kategori: | Romaner |
35-årige Vals liv har definitivt vært bedre. Mannen Nick har nylig forlatt henne for en yngre dame, og nå får hun vite at moren Eloise er død – moren som hun ikke har sett siden hun var 12, og som hun ikke ante eide en bokhandel. Selv om sorgen river i henne har hun ingenting å tape, og setter kursen mot London fra USA for å sjekke ut arven. Kanskje hun også får noen svar på hvorfor moren forlot henne, og aldri hørte fra seg igjen?
Kan bokhandelen reddes?
Valentina forelsker seg i leiligheten hun har arvet, med sine pastellfargede vegger, og i det hyggelige nabolaget i Primrose Hill. Hun faller også pladask for den sjarmerende, gamle bokhandelen i husets første etasje, kalt Bokhagen. Her jobber morens gamle, noe eksentriske venninne Millie. Men det blir fort klart at butikken er på konkursens rand, og Val bestemmer seg for å brette opp ermene og forsøke å redde den, godt hjulpet av nye venner i nabolaget. Bokhagen har vært bydelens hjerte i en årrekke, og Val skjønner at allenaboene var veldig glad i Eloise.
Sannheten om Eloise
Før hun døde, la Eloise ut små ledetråder og spor til datteren i form av brev og lapper i bøker, og snart er Val i gang med å løse morens livsmysterium. Vi følger Eloise tilbake til 1968, da hun som ung kvinne i London forsøkte å finne kjærligheten. Hva skjer når valgene vi tar – og livet selv – blir stående i veien for lykken? Sannheten om moren og hvorfor hun forlot familien er en helt annen enn den Val hadde forestilt seg. Etter hvert som hun lærer morens historie å kjenne, får hun også nye perspektiver på sitt eget liv.
Kjærligheten til bøker
Eloise og Vals kjærlighet til bøker går som en rød tråd gjennom hele romanen, og knytter mor og datter sammen på gripende vis. I litteraturen har de begge funnet trøst når livet har bestått av tap og sorg. Derfor er det også så rørende å følge livet rundt den lille bokhandelen, og lokalmiljøets kjærlighet til den. Husker du filmen Notting Hill, og Hugh Grants bokhandel der? Dette er ikke så ulikt, her er mye godfølelse, nabolagsfølelse og ekte London-sjarm.
Gripende og spennende
Sarah Jio har skrevet en hjertevarm roman om familie, samhold, kjærlighet, sorg, tilgivelse, og nye sjanser. Som leser blir vi like revet med av begge tidslinjene, Vals liv i nåtid og Eloises` historie 40 år tidligere, og det store mysteriet rundt moren er både gripende og svært spennende. Romanen er dessuten en hyllest til ekte, livslang kjærlighet. Nyt boken i fulle drag!
Av redaksjonen
| Kjærlig hilsen fra London | |||
| Bokmål | Ebok | 2021 | |
| Kjærlig hilsen fra London | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
| Kjærlig hilsen fra London | |||
| Bokmål | Heftet | 2023 | |
Hva inspirerte deg til å skrive Kjærlig hilsen fra London?
– Mannen min Brandon fridde til meg en vinterkveld i London i 2016. Han tok meg ut på middag i Notting Hill, etterpå overtalte han meg til å bli med på en liten pub i nærheten. Da taxien slapp oss av i en søvnig gate foran et sjarmerende rosa hus, spurte jeg: «Hvor er dette? Jeg ser ingen pub!» Han gikk ned på kne og forklarte meg at vi sto på samme sted som i favorittscenen min fra filmen Love Actually, der gutten holder opp plakater foran døra til Keira Knightley. Brandon hadde sine egne plakater, og til og med samme versjon av Silent Night som i filmen. Jeg svarte ja, selvfølgelig – og etter det var jeg utrolig glad og tenkte allerede på en historie jeg kunne skrive fra London.
Hvordan skapte du karakterene, Eloise og Valentina?
– Karakterene kom fort til meg, Eloise med sine hemmeligheter og tristhet, og Valentina med sitt forsøk på å forstå, og å heles. Og jeg syntes det var stas å legge handlingen til en bokhandel i et av de mest sjarmerende nabolagene i London: Primrose Hill.
Visste du hvordan romanen ville slutte før du startet å skrive?
– Ja! Jeg har denne litt rare vanen: Jeg liker å skrive begynnelsen og slutten aller først, det forankrer på en måte resten av boka. Midtpartiet er den vanskeligste delen, mens slutten ofte går av seg selv.
Hva forteller romanen oss om mor-datter-forhold, tenker du?
– Det er litt morsomt, for hver gang jeg skriver om mødre i bøkene mine er moren min alltid redd for at folk skal tro at karakterene er basert på henne! Men sannheten er at jeg hadde en ganske idyllisk barndom, og forholdet til moren min er veldig sterkt (jeg ringer henne nesten hver dag!) Men selv om jeg har opplevd lite drama er jeg veldig fascinert av mor-datter-historier. Jeg har venner som har lite kontakt med mødrene sine, og som bærer på sår fra barndommen. Det er mye å utforske her. Når man blir mor selv skjønner man også at den perfekte forelderen ikke finnes, vi må bare prøve vårt beste underveis. Og det er spennende hvordan vi forstår foreldrene våre – og oss selv – bedre når vi blir eldre. Jeg elsker å utforske familiedynamikk.
Bøker og lesing betyr mye i denne romanen?
– Ja, og det stammer fra 1992. Da var jeg en keitete fjortenåring som måtte hanskes med tannregulering, gutter og ungdomsskolen. Det året gikk fra å være en ivrig leser til å bli en bokelsker. Jeg oppdaget den store irske forfatteren Maeve Binchy og leste så mange av bøkenes hennes som jeg fant. De herlige fortellingene ble en etterlengtet livbåt. Jeg lovet meg selv at om jeg noen gang var så heldig å få utgi en bok, skulle jeg skape koselige steder og rom der leserne mine kunne få trekke seg tilbake, slik jeg fikk.
Hva skriver du på nå?
– Min 12. roman! Det er et litt «klyp meg i armen»-øyeblikk. Jeg er så glad og takknemlig for å kunne holde på med det jeg liker aller best, å fortelle historier. Den nye boka både ligner, men er likevel ulik mine forrige bøker. Kun noen få mennesker kjenner til tittelen og innholdet ennå, men jeg kan røpe at jeg er helt oppslukt av denne boka. Jeg kan ikke vente med å dele mer om den.
Redaksjonen
Jeg åpner munnen for å si noe, men Millie holder opp hånden for å hindre meg i å snakke. «Noe er i gjære, jeg vet det. La oss bare gå rett på sak. Du har tenkt å avslutte her. Du skal stenge butikken og selge bygget. Kom igjen, bare si det.»
Jeg rister på hodet. «Stikk motsatt, Millie, du kan faktisk ikke ta mer feil. Jeg skal ikke selge butikken. Jeg skal gjøre det helt motsatte.»
Hun smalner blikket, lar seg ikke så lett overbevise.
«Hør på meg», fortsetter jeg. «Da jeg fikk vite at moren min hadde etterlatt hele arven til meg, visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg mener, jeg hadde jo verken sett eller hørt fra henne siden jeg var tolv år gammel. Det er lang tid.» Jeg fornemmer den velkjente, dumpe smerten, men skyver følelsene til side og fortsetter. «Siden den gangen har jeg båret med meg en stor sorg. Så ja, da jeg gikk av det flyet, var det ikke varme, nostalgiske følelser som lå nærmest overflaten.»
Millie lytter, og jeg fortsetter. «Men så kom jeg hit, til Primrose Hill, og jeg fikk se butikken med mine egne øyne. Jeg traff deg og Liza, Jan, og den snodige fyren på markedet med …»
«Med bereten», Millie tar ordene ut av munnen på meg og smiler.
«Og som later som om han snakker med fransk aksent, om jeg kan si det.»
Hun nikker. «Ja, falsk fra ende til annen.»
Jeg smiler. «Men det passer, ikke sant? Alt passer sammen. Alle dere. Alt» – jeg tenker meg om, ser meg omkring i butikken – «dette. Det jeg prøver å få frem, er at … jeg har ingen planer om å dra noe sted. Jeg kan ikke det.» Jeg ser henne rett inn i øynene, holder dem fast. «Kan hende jeg aldri kommer til å forstå min mors fortid, men jeg skal likevel kjempe for Bokhagen!»
Millie kaster seg om halsen på meg. «Jeg visste det!» roper hun. «Jeg visste at du ikke var pill råtten!»
