| Forfatter: | Sarah Jio |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2015 |
| Antall sider: | 288 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Goodnight June |
| Oversatt av: | Müller, Mari Johanne |
| ISBN/EAN: | 9788202471408 |
| Kategori: | Romaner |
God natt, June av Sarah Jio er en roman som treffer deg rett i hjertet. En rørende historie om vennskap og forelskelse, søstre og tilgivelse, og om å finne tilbake til den man alltid var ment å skulle være.
Alt går på skinner for June Andersen, en vellykket karrierekvinne og klassisk «flink pike» med høy stilling i en bank i New York. Inntil hun en dag kollapser på jobb og havner på akuttmottaket på sykehuset. Farlig høyt blodtrykk som følge av stress, sier legen. Men June har ikke tid til å ligge på sykehus, så hun skriver seg selv ut. Utstyrt med piller hangler hun videre i samme tempo som før.
Dårlige nyheter
Kort tid etter mottar June et brev fra et advokatfirma i Seattle. Grandtanten Ruby, som hun var så glad i, er død, og hun har testamentert alle sine eiendeler til June. Hvorfor har ikke moren fortalt henne at Ruby var syk? Hvorfor har ikke June selv tatt bedre vare på grandtanten? Ruby eide den legendariske barnebokhandelen Blåfugl Bøker i Seattle, en vakker forretning fra 40-tallet. Nå tilhører den June, og hun blir nødt til å reise tilbake til byen og menneskene hun en gang rømte fra.
Et trygt sted
June er inderlig klar over at Rubys største ønske var at June skulle føre arven videre. Men det betyr jo at hun må flytte tilbake til alt det vonde, og ofre karrieren hun har jobbet så hardt for. I barndommen var Ruby det faste holdepunktet i tilværelsen til June og søsteren Amy. Moren hadde nok med sitt eget liv, og de to jentene ble ofte overlatt til seg selv. For June føltes ingenting tryggere enn å krype opp i ørelappstolen i tantens nydelige barnebokhandel, og drømme seg bort i bøkene hun leste. Men i voksen alder skjedde det noe fryktelig mellom henne og Amy. June flyttet til New York, og de to har ikke hatt kontakt på flere år.
Fortielser
Det viser seg raskt at Blåfugl Bøker er på konkursens rand, og June står overfor et stort dilemma: Skal hun forsøke å få forretningen på fote igjen, eller skal hun kvitte seg med den? Hun begynner å rydde i bokhandelen, og finner en rekke brev gjemt i bøkene. Det viser seg at Ruby brevvekslet med den berømte barnebokforfatteren Margaret Wise Brown. I korrespondansen får vi del i grandtantens ukjente fortid. Den skal vise seg å inneholde dramatiske hendelser som snur opp ned på Junes eget liv.
Folkekjær
God natt, June er den fjerde boken av Sarah Jio som kommer på norsk. For hver bok øker skaren av entusiastiske lesere. Ord som går igjen i omtalene av romanene hennes er «gripende», «fantastisk», «rørende» og «nydelig». Som leser føles det nesten som om forfatteren skriver sine historier bare for meg. Dette vitner om hennes enestående evne til både å skape en spennende og gripende historie, og å skildre mellommenneskelige forhold på en nær og gjenkjennelig måte. Sarah Jio befester dermed sin posisjon som favorittforfatter. Romanene hennes er rett og slett vanedannende!
Av Jorid Mathiassen
Svært lesverdig - en hyllest til familien og evnen til å tilgi.Booklist
| God natt, June | |||
| Bokmål | Ebok | 2015 | |
| God natt, June | |||
| Bokmål | Heftet | 2016 | |
| God natt, June | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2015 | |
«En av årets favoritter.»
Chicklitplus.com
«Delvis kriminalmysterium og delvis kjærlighetsroman, men også en påminnelse om at vi kan lære både å tilgi, angre (hvis det er nødvendig) og gå nye veier hvis det er det vi velger.»
Bookreporter
«Sarah Jios herlige og oppløftende roman kommer garantert til å smelte selv de mest kyniske, og den fortjener toppkarakter.»
Historical Novel Society
«Svært lesverdig - en hyllest til familien og evnen til å tilgi.»
Booklist
- Da jeg var yngre, tenkte jeg at lykke handlet om å være perfekt, sier Sarah Jio. I ettertid er hun nærmest litt skamfull over å innrømme at hun strebet etter det hun da anså som det perfekte liv – det som handlet om å eie fine ting.
- Jo nærmere jeg kom de materielle målene, desto mindre lykkelig ble jeg. Det måtte en vanskelig skilsmisse og en livskrise til før jeg klarte å se hva som virkelig var viktig i livet.
I dag er det dette Sarah Jio setter aller mest pris på: late søndagsmorgener med de tre sønnene, god kaffe, tid med kjæresten, gode venner og nye historier i hodet.
- Det viktigste jeg har lært er at livet kan være godt selv om det er litt kaotisk, sier Sarah Jio.
Familie og venner
God natt, June er en roman om familieforhold, særlig om søsterskap. Både June og Ruby har en søster som spiller en viktig, men vanskelig rolle i livet deres.
- Det heter seg at blod er tykkere enn vann. Er du enig i det?
- Familie er svært viktig for meg. Derfor var det spennende å utforske søsterskapet i romanform. Selv er jeg heldig og har en familie som alltid støtter meg, og som jeg liker å være sammen med. Men da jeg måtte gjennom en av de mest smertefulle periodene i livet mitt, oppdaget jeg hvor mye venner også betyr. Et fantastisk trekløver bestående av to gamle venninner og en ny støttet meg hele veien. Da forsto jeg at venner også kan være familie.
Observerer livet
Sarah Jio har oppnådd stor suksess som forfatter, og bøkene hennes er oversatt til over tjue språk. Ideer til nye fortellinger er hun aldri i beit for.
- Å utvikle nye historier er det aller morsomste ved å være forfatter, og ideene kan komme fra alle mulige steder. Jeg er utdannet journalist og har alltid vært nysgjerrig. De beste ideene kommer når jeg observerer livet rundt meg – det kan være et kjærestepar på kafé eller en samtale mellom to gamle venner som treffes på gaten. Det er historier overalt, slår Sarah Jio fast.
Lesegleden går i arv
Deler av handlingen i God natt, June foregår i en bokhandel, og det er ikke tilfeldig. Blåfugl Bøker er inspirert av en virkelig barnebokhandel, Mockingbird Books i Seattle.
- Dessverre er den nedlagt nå, men romanen er min hyllest til denne bokhandelen. Noe av det fineste jeg vet er å gå i bokhandel sammen med guttene mine på åtte, seks og fire år. Det er en stor glede for meg som mor å kunne dele entusiasmen for bøker med dem. Selv om de elsker å spille spill på iPaden, syns de også det er stas å krype opp i sofaen med en god bok. Det er jeg veldig glad for, sier Sarah Jio.
Av Jorid Mathiassen
Jeg stirrer vantro på dokumentene. Selvsagt sto vi hverandre nær, i det minste da jeg var liten, men jeg hadde ingen anelse om at Ruby kom til å velge meg til arving, at hun skulle gå utenom moren og søsteren min, Amy, til og med. Amy. Hva kommer hun til å synes om dette? Det kjennes fortsatt rart å ikke kunne løfte telefonen og ringe henne. Vi delte alt da vi vokste opp (bortsett fra en far, selv om verken Amys eller min var inne i bildet). Jeg tenker på ansiktet hennes, det blonde håret, helt likt mammas, den fyldige trutmunnen som alltid fikk gutta til å gå av hengslene, de himmelblå øynene. Det er fem år siden hendelsen, men likevel gjør minnene vondt, så jeg tenker på gamle dager i stedet, da Amy og jeg var småjenter med roser i kinnene, og hoppet hånd i hånd bortover til Green Lake.
Jeg får et glimt av meg selv i vinduet og støkker til. Hva hendte med meg? Den nysgjerrige, lille jenta med blonde fletter som alltid hadde nesen i en bok, har vokst opp og blitt, jeg hater å innrømme det, en kvinne som har lite tid til familien, og enda mindre tid til bøker. Jeg ransaker hjernen og prøver å huske når jeg i det hele tatt snakket med Ruby sist, og så hører jeg stemmen hennes i hodet. Hun ringte på 1. juledag i fjor. Hun hadde forsøkt å arrangere julemiddag i butikken. Det hadde vært brent kalkun i ovnen, og et fat fullt av kaker med sukkerstrø. Akkurat som i gamle dager. Jeg hadde ikke fått til å komme, men hun hadde likevel ringt på 1. juledag. Mamma og Amy var der. Jeg hørte at de lo i bakgrunnen, og det gjorde at jeg ble anspent. Ruby merket det.
«Er alt i orden, June?» spurte hun.
«Ja», løy jeg. «Alt er bra.»
«Jeg vet at du er så travel i New York, June», sa hun.
Jeg hørte på stemmen hennes at hun var såret. Jeg hører det fortsatt. «Men jeg hadde jo håpet at du ville komme på besøk.»
«Jeg klarte ikke å komme fra i år, jeg er lei for det», sa jeg og stirret på den ensomme leiligheten min, uten et spor av julepynt. Juletre for én virket så bortkastet.
«Kommer du noensinne hjem, June?» spurte hun. Stemmen hennes hørtes eldre ut enn før. Den var mer luftig, litt rusten i kantene. Det skremte meg. At tiden går, har alltid gjort meg redd, men det skremte meg enda mer i det øyeblikket.
«Jeg vet ikke, Ruby», sa jeg likefrem og tørket en tåre. Sannheten er at jeg ikke visste om jeg kunne reise hjem til Seattle. Det var lenge siden jeg hadde tenkt på hjemstedet mitt. Da jeg dro, dro jeg for godt. Laura Ingalls Wilder sa: «Hjemme er det fineste ordet som finnes», men mens årene gikk, vokste følelsen av at det uttrykket ikke stemte for meg.
