Det lille huset ved sjøen er en medrivende og hjertevarm leseopplevelse fra bestselgende Tracy Rees, med flust av både intriger, overraskelser og mysterier.
Tretti år gamle Kitty Roberts drømmer om å finne det perfekte huset for to ... helt til kjæresten plutselig dumper henne. Knust flykter hun til den lille landsbyen ved sjøen, der hun ferierte som barn hver sommer. Hun finner seg overraskende fort til rette, og møter etter hvert den kjekke surferen Cory. Kanskje det kan være håp for kjærligheten?
Kitty Roberts er i full gang med å lete etter det perfekte hjem for to … da kjæresten brått dumper henne. Hva gjør hun nå? Det lille huset ved sjøen av Tracy Rees er den perfekte feelgood-roman – oppløftende, sjarmerende og med nydelige karakterer!
Kitty er helt knust over å ha mistet både kjæresten og sin beste venn. Hun bestemmer seg for å flykte til den lille landsbyen Pennystrand ved sjøen i Wales, hvor hun tilbrakte somrene som barn sammen med foreldrene og søsteren.
Kjekk surfer
I starten er fluktenakkurat det Kitty trenger – landsbyen ved havet byr på gylne solnedganger, varme sandstrender, elskverdige og rare naboer. Kitty får nye venner og en midlertidig stilling i et eiendomsbyrå. Og hun møter en kjekk surfer med et nydelig smil, Cory, som får henne til å tenke at det også er håp for kjærligheten. Men akkurat når Kitty kjenner at hun begynner å få det bedre, avslører Cory at hans tid i Pennystrand snart er over …
Drama fra fortiden
Kitty legger dessuten merke til at folk i byen reagerer litt merkelig når de møter henne. Vet de noe hun ikke vet? Hun må prøve å finne ut hva som skjedde med foreldrene her mange år tidligere. Minnene er utydelige, og det er med en litt ubehagelig følelse Kitty begynner å grave i fortiden. Vil hun takle å få vite sannheten? Og hva vil skje med forholdet til Cory da?
Elsket av norske lesere Det lille huset ved sjøen er en ny pageturner fra Tracy Rees, sidene flyr av gårde med flust av uventede overraskelser og vendinger. Dette er nok en herlig leseopplevelse fra den britiske forfatteren, som har rukket å bli en storfavoritt blant norske lesere! Mange som liker Lucinda Riley liker også Tracy Rees veldig godt, så om du ikke har rukket å lese Rees enda, har du mye godt i vente!
Dette er romanen for deg som er glad i underholdning av god kvalitet, med ingredienser av romantikk og mysterier, og med karakterer vi bryr oss om og som føles virkelige. De blir som nære venner, og når boken er slutt, er det vanskelig å gi slipp. God fornøyelse!
Så forlater jeg rommet og går rett på et annet menneske. Jeg skriker høyt. Kaffen har gjort meg skvetten, og hun skal liksom være på et møte i Cardiff hele dagen! Jeg spretter tilbake med hamrende hjerte. Til min ytterligere skrekk ser jeg at mennesket slett ikke er en hun. Det er en han, og det er det ingen verdens tvil om, for han er kliss naken. Med en rask bevegelse som vitner om beundringsverdig åndsnærværelse, snapper han til seg et innrammet fotografi fra veggen og bruker det til å dekke underlivet. «Åherregud, åherregud, åherregud,» babler jeg og slår hendene for øynene. «Unnskyld, unnskyld, unnskyld! Jeg visste ikke at det var noen her!» «Slapp av,» sier han. «Det visste ikke jeg heller. Jeg er ingen blotter, kors på halsen. Jeg hørte en lyd og kom for å se hva det var – jeg har nettopp kommet ut av dusjen.» Jeg smugkikker ut mellom fingrene. Nå som alle de viktige delene er dekket til, ser han ganske avslappet ut. Han virker ikke som typen som kommer til å klage til sjefen min. Han er høy og veldig brun og – å, herre jemini – kroppen hans er helt utrolig; han ser nesten ut som han er hogget i stein. Det er noe drømmeaktig ved fasongen hans, noe som gjør at jeg får lyst til å stryke hendene over konturene på brystet og armene hans … Men det er nok ganske sikkert oppsigelsesgrunn. «Jeg håper ikke du tar det ille opp at jeg spør,» fortsetter han. «Jeg prøver ikke å være fiendtlig eller noe, men … hvem er du?» «Å! Ja, selvfølgelig. Jeg er Kitty Roberts. Jeg kommer fra eiendomsmegleren. Jeg har en visning hvert øyeblikk. Jeg fikk beskjed om at huset skulle være tomt i dag, ellers hadde jeg aldri … Og forresten, hvem er du? Jeg trodde var en Mrs. Lydia Hudson som bodde her. Og at hun skulle være ute i dag.» Har jeg sett på feil eiendom ved en feiltakelse? «Cory Hudson,» sier han vennlig og tar et skritt fram. Fotografiet glipper litt lenger ned. Jeg kjenner at rødmen flammer opp. Han rekker meg hånden, så jeg tar den forsiktig. Herregud, så vakker han er.
