| Forfatter: | Hans Olav Lahlum |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 384 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | De fems tegn |
| ISBN/EAN: | 9788202555542 |
| Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Han mistet sin kone noen år etter krigen på grunn av det som skjedde. Han mistet sin eneste voksne sønn da kreften slo brutalt til, og han mistet sitt eneste barnebarn i en trafikkulykke for ti år siden. Nå rir den såre bitterheten ham, og han bestemmer seg for å oppsøke fem mennesker som ødela livet hans.
Jakten på De fem
Hevnens natur er tragisk. Men Martin tar for gitt at hevnen skal bli en sann fryd. Han tar opp jakten på de gjenlevende fiendene for å drepe dem, men først vil han vite hvordan det gikk med dem. Hans eget hjerte er svakt og alderen er høy, og spørsmålet er om han rekker å fullføre prosjektet sitt før han blir innhentet av Pernille, en ung dansk politikvinne med litt for god hukommelse, som gradvis kommer på sporet av ham. Kanskje blir heller ikke hevnen så søt som Martin har forestilt seg.
Forbrytelsen
De fem fiendene til Martin har et felles tegn tatovert på overkroppen. Tegnet stammer fra en forbrytelse som ble begått i Trondheim av en liten gruppe mennesker lille julaften 1944. Martin og hans kjæreste ble ofre. Vi følger Martin tett, og er innom Danmark, Østerrike, Malta og Tyskland på hans hevntokt. Samtidig får vi stadig mer innsikt i de vonde hendelsene i 1944, og hvordan det preget Martin og familien hans i årene etterpå. Alt ender i en intens finale i Berlin; mange krigsoppgjør fra andre verdenskrig endte jo nettopp der.
Ulidelig spennende
I Hans Olav Lahlums øvrige krimromaner er det sentrale spørsmålet hvem som er drapsmannen. De fems tegn er derimot en psykologisk spenningsroman som ikke handler om hvem som dreper, men om hva som kommer til å skje. Og det er så ulidelig spennende! Samtidig gir boken et sterkt historisk innblikk i krigens ofre – hva de sette på spill, måtte tåle og leve med. Tap, synd, hevn og forsoning står helt sentralt. Også Lahlums debutroman Menneskefluene handlet om mennesker som bar på vonde minner fra krigsårene og fikk sine liv ødelagt i mange tiår.
Krim med mening
Ideen om en morder som søker hevn over en gruppe mennesker som ødela ham og hans familie, er kjent i krimsjangeren. Men det nye og fascinerende er den suverene måten Lahlum evner å kombinere den tragiske historien fra krigen med dagens bitre og iskalde hevntokt. Det er godt å lese krim med dypere mening. Dessuten er romanen skrevet i en annen struktur og med andre karakterer enn vi er vant til i serien om Patricia og K2. De fems tegn er rett og slett en splitter ny utgave av genierklærte Hans Olav Lahlum, og det er bare å glede seg til fortsettelsen!Lahlums beste spenningsbokOle Jacob Hoel, Adresseavisen
| De fems tegn | |||
| Bokmål | Ebok | 2017 | |
| De fems tegn | |||
| Bokmål | Heftet | 2018 | |
Lahlums beste spenningsbok
Denne originale thrilleren er en forfriskende god utforskning av skyldfølelse og tap, hevn og forsoning.
- Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
"De fems tegn" er en vellykket og drivende spennende thriller. Dristig, men forfatteren har lykkes nok en gang.
Tvedestrandsposten
Etter hele sju krimromaner med K2 og Patricia, kommer Hans Olav Lahlum nå med sin første thriller!
Ideen til De fems tegn oppsto da Lahlum som tenåring leste den gamle kriminalromanen Til Herr Politimesteren av Jon Hell (1940), og lot seg fascinere av ideen om en morder som mange år senere søker hevn over en gruppe mennesker som har ødelagt ham selv og hans familie. Fra før hadde Hans Olav Lahlum skrevet både krigs- og krimlitteratur. Så hvorfor ikke kombinere de to sjangerne?
Første thriller
– Jeg ville skrive en roman over to tidsplan, både med historien fra krigen og om vår egen tid. Resultatet ble en historisk spenningsroman med en dypere mening, sier Lahlum, og legger til at boken er tilegnet alle som helt opp til vår tid har fått sine liv preget av hendelser fra 2. verdenskrig. – Det har dessuten vært moro å skrive De fems tegn. Blant annet fordi jeg var nødt til å gjøre litt mer research enn vanlig, jeg måtte jo besøke de landene som hovedpersonens hevntokt går til. I tillegg er det første gang jeg skriver en thriller.
Heltinnen Agatha Christie
Men Agatha Christie er den store, store helten. Klassisk krim. Mysteriene i de lukkede rom. Og så liker Lahlum puslespillet, der vi ikke er ferdig før alle brikkene er på plass. Alle løse tråder må hentes inn. Logiske brister i oppbygningen er en stygg sak for petimeter-Lahlum. Og en horde av medlesere og eksperter sørger for at romanen har vært gjennom utallige korrekturer før den endelig er klar til å utgis.
Universalgeniet Lahlum
Lahlum er en travel mann. På tolv år har han levert 19 bokverk. Alt fra små quizbøker, via sju kriminalromaner om K2 og Patricia, til større historiske verk. I tillegg kjenner vi ham fra sjakksendinger når Magnus Carlsen flytter de svart-hvite brikkene. Et universalgeni, er det blitt sagt om ham. En mann som får tiden til å strekke til, uansett hva det handler om. Kanskje fordi arbeidsdagene ofte kan være på opptil 14-15 timer?
Skriving og skihopping
Han har sammenliknet skriveprosessen med De fems tegn med et skihopp. Utrolig spennende i tilløpet, og så følelsen av frykt når du kommer skjevt ut fra hoppkanten. Det handler om å komme seg levende ned. Og så den følelsen når du kommer godt ut fra hoppet og får til et langt, luftig svev, men fortsatt med vissheten om at hvis du nå ikke treffer med nedslaget, er hele prosessen ødelagt. Mye tyder på at Lahlum traff både hoppkant og nedslag godt med boken De fems tegn. Fansen har allerede begynt å glede seg til hans neste luftige svev!
Av Bernt Roald Nilsen
«God morgen, Franz. Du husker meg kanskje ikke, men vi har møttes en gang før», sa jeg langsomt på tysk.
Det var min planlagte startreplikk. Jeg hadde hatt god tid til å tenke over den og hans mulige svar. For ham kom situasjonen nå uventet. Han forsøkte å smile som snarest da han hørte at jeg snakket tysk, men fullførte ikke smilet. Hånden
hans strammet seg rundt golfkøllen. Jeg stoppet tre meter unna ham, på trygg avstand fra køllen.
Foreløpig sto jeg med begge hendene hengende rolig ned langs siden. Høyrehånden min var bare en centimeter fra frakkelommen med pistolen. Jeg sto klar til å trekke den frem hvis han forsøkte å løfte golfkøllen mot meg. Men han ble bare stående der og lene seg mot den. Vi ble dermed stående slik og stirre på hverandre. Etter alle disse år så vi endelig hverandre i øynene igjen, slik vi hadde gjort lille julaften 1944.
Ansiktet hans var 60 år eldre nå. Det hadde fått mange rynker. I likhet med meg hadde han siden sist begynt å bruke briller. Men det var det samme runde og kjøttfulle ansiktet, med de samme plirende øynene og den samme oppstoppernesen.
Jeg forsto mens vi sto der hvordan Franz tenkte. Han hadde forstått at jeg oppsøkte ham av en grunn, og at dette kunne være en farlig situasjon. Men han gjenkjente meg ikke. Det var så mange han i sitt lange liv har hatt konflikter med, at han ikke kunne resonnere seg frem til hvem jeg var og hva det gjaldt.
Han slapp meg med blikket et par sekunder for å se seg både til høyre og venstre. Jeg kunne se på reaksjonen hans at han ikke så noen andre. Vi var alene i verden der ute på den store grønne golfbanen. Han måtte gjøre sine valg og
redde seg ut av situasjonen alene.
«Tydeligvis vet du hvem jeg er, men jeg kan ikke huske det hvis vi har møttes før. Hva var navnet?», spurte han til slutt. Stemmen var anspent.
Jeg hadde ikke lyst til å nevne mitt eget navn, selv om det ikke var grunn til å tro at noen andre kunne høre oss. I stedet svarte jeg: «Jeg møtte deg sammen med fire av dine venner i Trondheim. Det var lille julaftens kveld i 1944.»
