«En fascinerende, hjerteskjærende pageturner.» Kristina McMorris, forfatter

«Følelsesladd og fantastisk.» Fiona Davis, forfatter

«En altoppslukende fortelling om overlevelse og heltemot.»

"Denne tankevekkende boken vil røre lesere med sitt sterke fokus på håp.» Publishers Weekly

Til toppen

Forfalskerne som gjorde verden bedre

– Du har alltid muligheten til å kjempe for det gode her i verden, og finne veien i mørket, så lenge du tør å følge ditt eget hjerte, tror Kristin Harmel.

Boken med glemte navn er en roman om dokumentforfalskning under 2. verdenskrig. Og mye, mye mer. Kristin Harmel er opprinnelig journalist, og da hun begynte å grave i stoff om personene som var avhengig av falsk identitet for å overleve, for eksempel jøder og motstandskjempere, forsto hun hva temaet for romanen ville bli: Ordinære mennesker som risikerer sitt eget liv, og utfører ekstraordinære tjenester for at andre skal overleve den krisen de er et offer for.

Forfalskere av ren nødvendighet

– Fortellingen min er delvis basert på historien til to av virkelighetens dokumentforfalskere fra krigens dager. Adolfo Kaminsky og Oscar Rosowsky, to unge jødiske menn, ble forfalskere av ren nødvendighet, slik Eva blir det i Boken med glemte navn, og dermed reddet de tusenvis av uskyldige liv. Kaminsky opererte i Paris, slapp så vidt unna en deportasjon til Tyskland, og bidro til å redde 14 000 mennesker med falske dokumenter. Eva og moren flykter fra Paris da faren blir deportert til Ausschwitz. Hun har samme nådegave som Kaminsky, og følger hjertet når hun redder jødiske barn i en landsby ved foten av Alpene, sier Kristin Harmel.

Et solid forarbeid

Harmel kan litt om å gjøre research. Hun har journalistikk i blodet, og skrev for magasiner og aviser fra hun var 16 år. Denne gang leste hun seg kraftig opp om nevnte Kaminsky, og kom i tillegg over ulike dokumenter og eksempler på hva forfalskerne laget. Hun fikk også tak i den avisen som de falske, franske navnene ble stjålet fra: Journal Officiel. Den gamle boken, som Eva kodet de opprinnelige navnene i, Epitres et Evangiles, står i bokhylla i hennes eget hjem. Research handler også om å besøke de stedene du skriver om. Kristin Harmel har selv bodd i Paris, og har vært i Frankrike flere ganger for research i forbindelse med bøkene sine.

Skaper egne, fiktive karakterer

– Jeg leser meg opp og reiser mye, men baserer ikke romanene mine direkte på personer som har levd. Jeg foretrekker å skape mine egne, fiktive karakterer for ikke å være avhengig av å følge eventuelle virkelige forbilder hundre prosent. Det gir meg en langt større frihet når det handler om utvikling av karakterer og selve fortellingen, men jeg er nøye på å bruke detaljer fra reseachen. Jeg har vil at miljø og omgivelser skal være så virkelig som mulig, slår Kristin Harmel fast.

Vi må lytte til vårt moralske kompass

– Ingen kan ta fra deg den personen du egentlig er, uansett om du bytter identitet aldri så mye, sier Kristin Harmel, når hun blir spurt om hva hun vil at lesere skal ta med seg fra Boken med glemte navn. – Vihar uendelige muligheter til å kjempe for det gode, og finne vår vei ut av mørket når livet er tungt. Det handler om å ha mot til å følge hjertet, og lytte til ditt eget moralske kompass, sier hun.

Lovpriser bokhandler og bibliotekarer

Harmel slår også et kraftig slag for bøkenes magi. – Det er de som forstår at bøker er magiske som kommer til å få det beste livet, sier Eva i en vanskelig situasjon midt i Boken med glemte navn. Derfor dedikerer forfatteren denne boken til bokhandlere og bibliotekarer overalt, og hun har nesten ikke ord for å uttrykke hvor sterkt hun er blitt påvirket av magien disse menneskene skaper. – Bøker kan forandre liv, men det er menneskene som elsker dem som virkelig utgjør den store forskjellen. Hvis bøkene ikke kan finne veien til de leserne som trenger dem, og som vil bli forandret ved å lese dem, mister bøkene sin makt, sier den populære forfatteren.

Fra journalist til suksessforfatter

Harmel har som nevnt en bakgrunn som journalist, først som sportsjournalist i flere år før hun ble hentet av de store magasinene i USA. Hun utmerket seg med sine skarpe portrettintervjuer med celebriteter i fleng, og var etter hvert også med i flere TV-show. Bøkene hennes er utgitt i 15 land, og hun er en fast gjest på bestselgerlistene verden over, blant annet i Frankrike, der handlingen i Boken med glemte navn foregår.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Stemmen hans var plutselig lav og inntrengende i øret hennes. «Jeg vil at De skal falle til ro og late som om De er forelsket i meg. Eller i hvert fall er gode venner med meg. Jeg har nettopp reddet Dem ut av en vanskelig situasjon, og det minste De kan gjøre, er å stole på meg de neste timene. Jeg skal forklare alt så snart vi kommer til Paris. Det er for mange mennesker her som holder øye med oss.» Han sendte et sjarmerende smil i retning av en gammel kvinne som betraktet dem fra den andre siden av midtgangen.
(…)
Eva kikket opp og så at den tyske soldaten kom strenende mot dem fra den andre enden av toget. Det truende blikket hans var som klistret fast til henne. Men før han rakk å si noe, bøyde Rémy seg frem og kysset henne, mykt og varsomt. Eva kastet et kjapt blikk opp på soldaten før hun lukket øynene, ga seg over og besvarte kysset. Det var som om alt surstoff forsvant fra luften rundt henne, og hun kjente seg nesten svimmel. Da Rémy til slutt trakk seg vekk med et humoristisk glimt i øyet, var tyskeren borte, men Evas puls raste. Hun visste at kysset bare hadde vært en avledningsmanøver, men ømheten i det hadde vippet henne ut av balanse. «Du kan da ikke bare kysse meg på den måten,» hvisket hun.
Han bare lo og ristet på hodet. «Unnskyld, hva var det du sa? Å jo, det var selvfølgelig: Tusen takk, kjære Rémy, for at du reddet meg for annen gang i dag.»
«Var det ikke noe mer enn det? Bare du som reddet meg?»
«Naturligvis.» Med et sukk lente Rémy seg godt tilbake i setet. Et lite, tilfreds smil lekte rundt munnen hans. «Du er jo tross alt min kone.»

Til toppen