To av pionerene innenfor veiledningsfeltet har nå revidert sin bok Veiledning og praktisk yrkesteori. Dette har vært en av de mest leste bøkene om veiledning det siste tiåret, og veiled-ningsstrategien som forfatterne har utviklet - i denne boken, i På egne vilkår og i Kollegaveiledning i skolen - har hatt stor innflytelse på både den praktiske og teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet.

Det sentrale temaet hos Lauvås og Handal er hvordan man kan veilede for å utvikle den enkeltes praktiske yrkesteori, slik at den danner et stadig mer rikholdig og reflektert grunnlag for handling. Det er ikke den riktige praksisen som står i fokus, men den reflekterte praksisen. Det dreier seg med andre ord om en praksis der teoretiske og praktiske begrunnelser prøves ut og ses i sammenheng med etiske overveielser.

Veiledning skal være en betydningsfull, profesjonell assistanse i individers og gruppers læring og utvikling, og den skal danne et viktig supplement til annen pedagogisk virksomhet.

Det karakteristiske ved veiledning som pedagogisk aktivitet er nærheten, omtanken og det personlige - som danner grunnlaget og preger virksomheten. En veileder lykkes når arbeidet bærer preg av en genuin interesse for andre menneskers ve og vel og av toleranse for det uferdige.

Den største utfordringen til veiledere kan kanskje formuleres slik: Try not to know all the answers, but to understand all the questions (ukjent opphav).