På grunn av et stipend fra Den norske Forfatterforeningen, har Nina Faber, en lyriker i 60-årene tilbrakt noen år i Istanbul. Her har hun har skrevet ferdig sin siste diktsamling, Bosporos. Tilbake i Oslo skaffer hun seg en hagekolonihytte på Sogn, hvor hun setter sin ære i å ha en plettfri hage hvor det daglig vanker soyamelk til pinnsvinet Jussi. Hun våkner tidlig den dagen diktsamlingen skal lanseres, og hun venter på at redaktøren skal ringe og formidle de gode anmeldelsene. Slik går det ikke. Det er surmaget skepsis over hele linjen, og Nina kjenner at grensen er nådd når det gjelder krenkelser.

Erlend Loe skriver morsomt og ironisk om forlagsrutiner, om anmelderiet, om hvor mye sinne og oppfinnsomhet det kan finnes i en forsømt lyriker når hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender.

Denne romanen harselerer med både forfattere og det litterære kretsløpet, og jeg gleder meg alltid til Loes bøker. Det er vanskeligere enn man tror å skrive lett og morsomt, og jeg verdsetter dem som gjør det.

- Siss Vik, Bokprogrammet/NRK