| Forfatter: | Gunnar Staalesen |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 308 |
| Forlag: | Gyldendal |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Varg Veum |
| Serienummer: | 19 |
| ISBN/EAN: | 9788205517011 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Omtale Utenfor er hundene
Er Varg Veum neste offer?
Det er bare med nød og neppe Varg Veum unngår å bli påkjørt og drept. Etterpå kommer han til å tenke på to mistenkelige dødsfall i høst.
To av mennene som ble dømt i den avsluttede overgrepssaken, er gått bort med kort tids mellomrom. En av dem druknet, og én falt ned fra tiende etasje. I begge dødsannonsene brukte de etterlatte «døde brått og uventet.» Ingen oppslag i avisene. En tredje av dem som sonet bor i Tønsberg, og er daglig leder for et flyktningmottak for barn. Fjerdemann som var skyldig i overgrepssaken, slapp unna og gikk på sjøen under basketaket med Veum og politiet. Han ble aldri funnet.
Trusler og advarsler
Med en ubehagelig frykt for sitt eget liv som drivkraft og motiv, går Varg Veum i gang med etterforskning av de to dødsfallene på egen hånd. Møysommelig begynner han å nøste i vage tråder, og på typisk Veum-vis oppsøker han ektefeller og barn til de to gjerningsmennene som har gått bort. Alle steiner skal snus, og på sin vei mottar han både trusler og advarsler fra et tvilsomt persongalleri. Men uansett hva han utsettes for, får kombinasjonen av privat frykt og sterk rettferdighetssans ham til å gå på med krum nakke. En krimhelt å heie på, rett og slett!
Brutale ugjerninger
Et tredje dødsfall forsterker Veums mistanker, og gradvis avdekker han brutale ugjerninger av en gruppe mennesker som har forgreninger tilbake til den gamle saken. Sporene fører Veum til Tønsberg og Hamburg, og ting tyder dessuten på at ugjerningene har et innslag av religiøs dobbeltmoral. Kanskje det er derfor tittelen på romanen er hentet fra bibelteksten i Johannes Åpenbaring: men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn.
Ypperlig krim
Det ekstra gode med Staalesen er at han i tillegg til å underholde, får leseren til å tenke etter. En kunst, det, å kombinere den gode fortellingen med et tema som opptar deg stadig sterkere etter hvert som du leser. At Varg Veum selv har bakgrunn fra jobb i barnevernet, gjør også at det autentiske er på plass. Bit for bit setter Veum puslespillet sammen, og gir leseren følelsen av å være med på etterforskningen. Og som vanlig er løsningen høyst overraskende. Ingen tvil om at Gunnar Staalesen holder koken som en av Norges absolutt ypperste krimsnekkere!
Bernt Roald Nilsen
Andre utgaver
| Utenfor er hundene | |||
| Bokmål | Ebok | 2018 | |
| Utenfor er hundene | |||
| Bokmål | Heftet | 2019 | |
| Utenfor er hundene | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2018 | |
Flere bøker av Gunnar Staalesen:
Anmeldelser Utenfor er hundene
«Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim»
Mari Grydeland, Aftenposten (Terningkast 5)
«Gjennom sine bøker er Gunnar Staalesen den forfatteren som mest konsekvent kombinerer samfunnskritikk og kriminallitteratur i Norge. (…) Utenfor er hundene er på alle måter en umiskjennelig Gunnar Staalesen-roman med distinkt særpreg og karakter.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende. (Terningkast 5)
Intervju
Tett på Bergens krimhelt: Staalesens privilegium
–I de fleste av bøkene mine vet jeg på forhånd hvem som er den skyldige, men i denne boken bestemte jeg meg da jeg hadde skrevet cirka 100 sider.
Han gjorde som han alltid gjør før han går løs på et nytt manus. Sjekket avisenes mikrofilmer om den aktuelle tidsperioden. Bladde litt i Johannes Åpenbaring, selv om han ikke hører til i den kristne familien. Og han fant både tittel og tema. Bergens Tidende beskrev et nettverk av overgripere som ble arrestert i 2003, et slags incitament til det som ble politiets Dark Room-prosjekt i ettertid. Og i Bibelen fant han sitatet som tittelen er hentet fra. Utenfor er hundene. Klar til å gå løs på sitt vergeløse bytte.
Startet allerede i 1977
–Dette er roman nummer 19 om Varg Veum, og han er en kronologisk krimhelt. Første boken skrev jeg i 1977, og da var Varg Veum 34 år. Nå befinner vi oss i 2003, og han har passert 60. Både alder og det faktum at han er privatdetektiv og ikke har tilgang til politiets metoder betyr at han må ta i bruk alternativ etterforskning. Veum har ingen tilgang til DNA, mobiloversikter eller patologiske undersøkelser. Men, han har en egenskap som kommer svært godt med: Han er en god menneskekjenner og en alminnelig fyr som leseren kan identifisere seg med. Det er viktig når man lager en seriehelt, og ikke en superhelt, sier Staalesen.
Arbeidet med Utenfor er hundene gikk stort sett som det pleier å gjøre. Stort sett. Han pleier å vite hvem de skyldige er, men i dette manuset var det nettverk med alternative gjerningsmenn. Først etter 100 boksider så han løsningen, forteller Staalesen, som har skrevet i en gigantisk mannsalder. Begynte da han var 12 med små fortellinger, det ble en livsstil etter hvert.
Krim med ettertanker
–Det er få brutale drap og lite blod i mine bøker. Det viktigste for meg er å underholde og gi leserne mine noen ettertanker. Min kriminteresse startet med forfatterparet Sjöwall og Wahlö på 1960-tallet, de utviklet en modell som dagens krim fortsatt har med seg. Vi skal ikke bare løse en gåte etter Agatha Christie-modellen, vi har også et tema, et alvorlig budskap mellom ordene, et alvorlig samfunnsproblem vi vil belyse. I Utenfor er hundene er det overgrep mot vergeløse barn, noe av det aller verste vi kan tenke oss, sier Staalesen.
Det han elsker mest av alt
Skrivelivet hans handler om å stå opp om morgenen. Først en solid frokost med kona, før BT og tre andre aviser må fortæres. Når klokken er blitt halv ti, er det tid for tur i nabolaget, og det finnes ikke dårlige klær, særlig ikke i Bergen. En time senere kommer Gunnar inn, setter på kaffen, og setter seg til sitt høyt elskede tastatur. Der blir han sittende, en sammenhengende økt kan vare til fem-tiden om ettermiddagen. Da er enda ett kapittel om Varg Veum blitt til, og er han ikke helt i mål hender det at kvelden går med. Et privilegium, kaller han det, det å fordype seg i plot og språk. Går det an å ha det bedre?
Bernt Roald Nilsen
Utdrag
Jeg hørte bilen før jeg så den.
Jeg hadde utført et lite oppdrag for et foreldrepar som bodde i et av de nye boligstrøkene på baksiden av Lagunen. De hadde bedt meg parkere diskret da jeg besøkte dem, og jeg var på vei ned til bilen igjen, da jeg hørte
rusingen av en bilmotor like bak meg.
Jeg rakk så vidt å snu meg rundt. En bil kom rett mot meg uten noen tegn til å svinge av. Et sekund eller to stod jeg som lamslått. Så reagerte jeg intuitivt og kastet meg til siden. Bilen strøk forbi meg så nær at jeg merket
vinddraget idet den passerte.
Jeg tumlet inn i en snøfonn brøytemannskapet hadde etterlatt seg der i romjulen. Nå var det den første søndagskvelden i januar, og været var like kaldt som det hadde
vært siden jul.
Hva i helvete! sa jeg til meg selv.
Med bankende hjerte og mer sjokkert enn redd satte jeg meg opp i snøen og så langt etter baklysene på bilen som bare fortsatte nedover i samme høye tempo som den hadde dukket opp. Den var altfor langt borte til at jeg kunne lese bilnummeret, men i kveldsmørket så den grå ut, og om jeg ikke tok veldig feil, var det en Volkswagen Golf av siste modell. Jeg fulgte baklysene forbi Lagunen og helt ut til Fanavegen, der den tok av til høyre i retning byen og forsvant bak høydedraget der.
Jeg kom meg opp på bena og ut i veien igjen. Jeg så oppover, som for å forsikre meg om at det ikke kom flere biler derfra, og nedover, for å se omdet var noen andre ute og gikk som kunne bevitne det som hadde skjedd. Men det var ikke et menneske å se før nede i området mellom Lagunen og bensinstasjonen ut mot Fanavegen.