Geir Gulliksens første diktsamling siden 2008 handler om å leve med seg selv og andre, der det grunnleggende slektskapet mellom alt organisk liv fremstår viktigere enn individuelle, menneskelige variasjoner. En ung trost. Hibernerende jordmaur. Bjørketreet som en gang var en slags søster eller tante for en ung gutt. En åtte minutter lang relasjon mellom en mann og en linerle. Diktene skrives frem som skisser og variasjoner som seg imellom diskuterer ulike måter å nærme seg det levende på. Er det mulig å skrive seg inn i andre livsformer uten å henfalle til enkel menneskelig besjeling?

Dette er en utvidet utgave som inneholder flere nyskrevne dikt.

«Det er en vakker, vemodig og appellerende bok. [...] Hos Geir Gulliksen kan en liten spurv få deg til å skjønne hva ensomhet er.»
– Ingunn Økland, Aftenposten

«Like deler smart og rørende.»
– Karin Haugen, Klassekampen: Årets beste bøker