Jens gruer seg til sommerferien. Moren hans Hilde, sier at de skal feriere på et pensjonat med bare gamle mennesker. Helst vil han være sammen med Thea, men hun sitter hjemme hos seg selv og er sur fordi mamma og pappa ikke har lagt en eneste skikkelig plan for sommeren. Så en dag kommer det en telefon til Thea ...

Moren til Jens er fortsatt lei seg og veldig tankefull etter at faren hans døde. Det er akkurat som om hun er litt redd for Jens. De har vært borte ifra hverandre i et helt år etter at pappa døde og Jens måtte bo i fosterhjem hos Thea. Han synes ikke en sommerferie sammen med Hilde og en flokk pensjonister er så mye å glede seg til. Heldigvis blir sommeren mye bedre enn fryktet. En varm og rørende bok om vennskap mellom barn og gamle. Ikke alt er like lett å snakke om, og noen ganger gjør en akkurat det en ikke skal.