Skriver av frykt
– Jeg er redd for alt mulig. På bare sekunder kan jeg male opp et ubehagelig scenario – det er gull verdt som forfatter, sier Sveriges krimfavoritt Sofie Sarenbrant.
I ti år har hun skrevet krim for å underholde. Leserskaren har stadig vokst, og hun har nå solgt 2,5 millioner bøker i 15 land. To år på rad har hun blitt kåret til Årets svenske krimforfatter. Selv elsker hun å skrive bøker som hun vet leserne lengter etter.
Sitt verste mareritt
Når Sarenbrant skriver, går hun ut fra sine verste frykter. I Syndebukken har hun lagt forbrytelsen til sitt eget nabolag, velstående Bromma ved Stockholm. Da antallet innbrudd i området tok av, vokste ideen om en krim-intrige frem.
– Et innbrudd i ditt eget hjem, der du skal føle deg som tryggest. Bare tanken gir meg frysninger. Jeg fikk høre fæle historier om tyver som tar seg inn i villaene, uavhengig av alarm og av om folk er hjemme. Fantasien min spant i vei. Tenk om det skulle spore av? Det ville være et mareritt å våkne midt på natten av at et fremmed menneske befinner seg på soverommet, sier hun.
Og det er akkurat det som skjer i Syndebukken. En tenåringsgutt blir funnet brutalt myrdet om morgenen når familiens vaskehjelp kommer til villaen. Er det et innbrudd som har gått galt?
Hat på nettet
Syndebukken er av mange lesere blitt utpekt som Sarenbrants beste krim til nå, en virkelighetsnær samtidskrim som har det meste, også temaer som annerledeshet, fordommer, rasisme og netthets. Da innbruddene sto på som verst i forfatterens nabolag, ble det opprettet en facebookgruppe hvor naboene kunne hjelpe hverandre. Snart dukket det opp innlegg med rasistiske undertoner, "folk som ikke hører hjemme her» ble observert i gatene, personer ble mistenkeliggjort. Det var ugreit, syntes Sarenbrant. Og det ga inspirasjon til boken.
Populær hovedperson
De frittstående bøkene om kriminalinspektør Emma Sköld har blitt umåtelig populære. Da forfatteren for et par år siden ville legge bort Emma, ble det ramaskrik blant leserne. Sarenbrant forsto da virkelig hvor glad alle var blitt i Emma – og at hun måtte få flere bøker. Det finnes for øvrig en del likheter mellom forfatteren og hovedpersonen. Begge er veldig ambisiøse og har slått seg opp i mannsdominerte miljøer.
– I stedet for en sliten og alkoholisert mannlig politimann i hovedrollen ville jeg ha en ung, karriereorientert kvinne på min egen alder. Emma Sköld følger i sin fars fotspor, uten hans velsignelse. Hun er egentlig litt for smart for sitt eget beste, og tenker ikke alltid på egen sikkerhet når andres liv står på spill, sier Sarenbrant.
Slikt blir det nervepirrende spenning av!
Redaksjonen
Til toppen