Denne boka, først utgitt i 1979, er blitt kalla ein diktroman – ein lang
samanhengande sekvens av dikt som dannar eit mosaikk-bilete av oppvekst
i 'dei indre bygdene' like etter andre verdskrigen, då moderniteten for
alvor fekk feste. Her møtest alvor og humor i spannet mellom bedehus og
danselokal, mellom spelemannsmusikken og rocken, mellom tanke og kropp,
mellom det gamle som hadde vore og det nye som kom.