Stalking blir ikke tatt på alvor

Lars Kepler er et pseudonym for det svenske forfatterparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril. Keplers første bok om Joona Linna, Hypnotisøren, er oversatt til over 30 språk og filmatisert av Lasse Hallström med Mikael Persbrandt i hovedrollen. Kepler har gitt ut Hypnotisøren, Paganinikontrakten, Ildvitnet, Sandmannen og nå Stalker.

"Stalking blir ikke tatt på alvor. Så etter hvert som vi researchet temaet, bestemte vi oss for å skrive om tidenes verste stalker," forklarer ekteparet som skriver under pseudonymet Lars Kepler.

Hver tolvte svenske blir stalket i løpet av sitt liv, og forskning viser at en tredel av alle stalkere gjør alvorlige inngrep i offerets liv. Den svenske prinsessen er stalket, Agnetha Fältskog fra Abba også, og alle har vi litt av snikjegeren i oss når vi kikker inn gjennom vinduer på høstmørke kvelder. Heldigvis er de færreste av oss besatt av syndromet som kan føre til de grusomste ting, ifølge ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril, alias Lars Kepler.

Snokingens paranoia
"Vi kommer til å se mer av dette fenomenet etter hvert som vi får flere virkemidler som kan brukes til å stalke. Bare tenk hvilke muligheter sosiale medier gir til å snoke i andre menneskers liv," sier Alexander. Det var denne sykelige besattheten av et annet menneske som ekteparet bestemte seg for å kombinere med paranoia og ultragrov vold. Og det er ingen tvil - Kepler har lykkes nok en gang.

Livredd i eget hus
Å lykkes har ofte en bakside. Det berømte krimparet har kjøpt hus utenfor Stockholm, og Alexandra var så inne i sin litterære stalkerboble mens hun skrev at hun rett og slett ble redd en fredag kveld da hun så ut av de store stuevinduene, ut i stummende mørke, mens hun ventet på at Alexander skulle komme hjem fra Stockholm sentrum. Litterære tekster ble med ett krypende skummel virkelighet, inntil helten hennes endelig dukket opp.

Hjerte for krim
"Av og til føler vi oss forvirret over hvilke konsekvenser skrivingen kan få, men det er en del av den totale pakken. Det er jo dette vi elsker å holde på med," sier Alexandra. Ingen tvil om at duoen har et stort hjerte for det de gjør. Den femte boken om Joona Linna og resten av persongalleriet på Rikskrim har tatt både tid og krefter. Den ble lengre enn de hadde tenkt seg, researchen mer omfattende, og "gamle" personer er viet større plass på bekostning av helter som rett og slett ble nødt til å hente seg inn før nye oppgaver venter i neste bok.

Forsvunnet for godt eller ei
"Vi synes hypnotisøren Erik er en interessant person, folk med slike svakheter er ofte det. Han lyver lett når ting blir ubehagelige, og "trasslar till det" når det stormer som verst, selv om han i utgangspunktet er både flink og redelig," sier Alexander. "Erik har fått relativt stor plass, akkurat som den gravide kriminalinspektøren Margot, på bekostning av Joona, som hadde et tøft oppdrag i Sandmannen. Joona ble redusert, og har en hard vei å gå før han er tilbake i kjent slag. Det samme gjelder for så vidt Saga Bauer, som likevel har en viktig rolle i starten av Stalker når vi er i tvil om Joona har forsvunnet for godt eller ei."

Nådeløst
Det nådeløse kombinert med det maktesløse er den geniale nøkkelen til plotet i Stalker. Å levere et filmklipp av en som  skal drepes en time etterpå uten at politiet vet hvor filmen er tatt opp. Å bruke film som utgangspunkt for bra ideer er ikke noe nytt for Kepler, men de har ikke latt film spille en så stor rolle i bøkene som de har tillatt seg denne gangen. Det som derimot har spilt en stor rolle, er hypnose, og leseren får igjen et kurs i hypnose når Erik prøver å finne ut hvem, hva og hvor om de mordene som begås. Og flere mord skal det etter sigende bli.

Tre bøker til
"Vi er allerede i gang med å diskutere neste bok om Joona Linna, og har i hver fall stoff til tre bøker til. Vi tror det vil gå kortere tid til neste bok enn det gjorde nå, men vi får se," sier ekteparet samstemt. Først skal de ta en prat med Lars Kepler over en kopp te. Alltid en kopp te når de diskuterer med Kepler, en litt eldre, ensom, gråhåret fyr som vil at alt skal gå bra til slutt. Akkurat den filosofien passer ganske bra til den stilltiende kontrakten mellom leserne og ekteparet Ahndoril. Det kan være både helvete og inferno underveis, men når siste side er lest er verden i vater nok en gang.

Kepler-paret intervjuet av Bernt Roald Nilsen 

Til toppen

Adam lener seg fram og stirrer på henne. De trette øynene hans er blodskutte, og håret står rett opp på hodet.
   "Skal vi gi opp?"
   "Det haster, men vi må tenke langsomt," svarer hun.
   "Greit," sier han irritert.
   "Gjerningsmannen har fått selvtillit og vet at han ligger langt foran oss," forklarer Margot kjapt og tar den siste pizzabiten. Men jo mer vi lærer om ham desto nærmere ..."
   "Lærer oss? Det er bra, men det er ikke helt det jeg føler for akkurat nå," sier Adam og tørker bort svette fra overleppen. "Det lot seg ikke gjøre å spore den forrige filmen, vi fant ingenting på åstedet og vi kommer ikke til å kunne spore denne filmen heller."
   "Ikke teknisk, det er lite sannsynlig, men vi kan forsøke å sirkle ham inn ved å analysere filmene og volden," svarer Margot og kjenner at fosteret sparker i magen. Hva er det egentlig vi har sett hittil, hva har han vist oss og hva er det han ser?"
   "En kvinne som har trent og spiser is og ser på tv," svarer Adam innledende.
   "Hva sier det om drapsmannen?"
   "At han ikke liker kvinner som spiser is ... jeg vet ikke," sukker Adam og skjuler ansiktet i hendene.
   "Skjerp deg nå."
   "Beklager, men ...
   "Jeg heller til teorier om at morderen legger ut en film som viser øyeblikket før drapet," sier Margot. "Han tar seg god tid, nyter situasjonen og ... vil vise oss kvinnene i live, vil bevare dem levende på film, kanskje det er de levende han er interessert i."
   "En voyeur," sier Adam og kjenner at han grøsser av ubehag.
   "En stalker," hvisker hun.
   "Fortell meg hvordan jeg skal filtrere lista over alle svin som er løslatt fra fengsel eller psykiatriske institusjoner," sier Adam mens han logger seg på intranettet.
   "En voldtektsmann, grov voldtekt, forfølgelsesmani."
   Han skriver fort, klikker seg fram og skriver videre.
   "For mange treff," sier han. "Tiden løper ut."
   "Legg inn navnet på det første offeret."
   "Ingen treff," sukker han og drar seg i håret.
   "En seievoldtektsmann som er forhindret, kanskje kjemisk kastrert," sier Margot mens hun tenker.
   "Vi må samkjøre registrene, men det tar for langt tid," sier han og reiser seg fra stolen. "Dette går ikke. Hva faen skal vi gjøre?
   "Hun er død," sukker Margot og lener seg bakover. "Hun har kanskje noen minutter igjen, men ..."
   "Jeg vet ikke om jeg fikser det her," sier Adam. "Vi kan se ansiktet hennes, hjemmet hennes ... herregud vi ser rett inn i livet hennes, men vi kommer ikke til å få vite hvem hun er før hun er død og noen finner liket."

Til toppen