Utdrag fra boka:
Historien om hvordan Kristinas tvil og søken vokste og ble til en hemmelig forbindelse med den katolske kirken, er interessant på mer enn én måte. Hun er en av Europas mest innflytelsesrike monarker, med makt over liv og død, krig og fred, men også hun står fast, ikke bare fanget av monarkiets og hoffkulturens konvensjoner, forventninger og uuttalte regler men også innelåst bak de murene av hat, mistenksomhet og uforstand som ble bygget opp i løpet av mer enn hundre års religionskonflikter. De handlingene hun begikk, og som førte til at denne kontakten endelig ble opprettet, denne kvelden i mars 1652 på Stockholms slott, viser hvor skremmende høye disse murene var blitt. Selv en så mektig person som Kristina måtte utvise stor list, betydelig oppfinnsomhet, mye viljestyrke og en grad av hemmelighetskremmeri som var uvanlig på den tiden, for å bryte gjennom dem. Også for en dronning, ja kanskje spesielt for en dronning, var det strengt forbudt å ha kontakt med den katolske kirken. De snirklede turene er nå velkjente.
Kristina visste godt at hun ikke kunne benytte seg av noen av de mange franskmennene i og rundt hoffet til å få kontakt med pavedømmet. Risikoen for lekkasjer var altfor stor.21 I juli 1650 hadde en portugisisk delegasjon ankommet Stockholm for å bivåne kroningen og diskutere handelsspørsmål. Ingenting talte som sagt for at Frankrike ville hilse en konvertering velkommen Og en person med Kristinas betydning og selvfølelse krevde selvsagt kontakter på den katolske kirkens aller øverste nivåer Akkurat som andre utsendinger fra katolske land hadde også denne med seg en egen prest, som under beskyttelse av sin diplomatiske immunitet og bak stengte dører kunne utøve sjelesorg blant sin lille flokk.
En dag ble delegasjonens ordinære tolk syk, og ambassadøren, som var en erfaren mann, og som var vant til å arbeide under vanskelige forhold – han hadde blant annet tjenestegjort som den portugisiske kongens skattmester i India –, beordret denne presten, en jesuitt ved navn Antonio Macedo, til å iføre seg forkledning og ta den syke tolkens plass. Kristina, som selv var særdeles dreven i fi nter og knep mistenkte snart at den usedvanlig latinkyndige tolken kanskje var noe mer enn det, spesielt ettersom tolken han hadde erstattet, bare behersket latin på et «grotesk og latterlig» nivå Diskret begynte hun å flette inn spørsmål om litteratur og naturvitenskap i diskusjonene, diskusjoner som ble dypere da den forkledde jesuitten fikk anledning til å møte henne på tomannshånd som budbringer. Macedo – som selv hadde arbeidet som misjonær i Afrika – oppdaget til sin store forbauselse og glede at dronningen muligens var klar for omvendelse.
Til toppen