Tuberkulose var den sykdommen som krevde flest menneskeliv i Norge i første del av 1900-tallet. Finnmark ble særlig hardt rammet, og sykdomsbekjempelsen der ble snart gjort til et nasjonalt anliggende med stor innsats av både staten og frivillige foreninger. I denne boken får vi historien om tuberkulosearbeidet frem mot 1960, da sykdommen endelig var under kontroll. Tuberkulosebekjempelsen var preget av skiftende medisinsk kunnskap, som var tett innvevd i sin tids økonomiske, politiske og kulturelle forhold. Forfatteren legger stor vekt på forholdet mellom vitenskapelig fundert sykdomsforebygging og ulike forestillinger og praksiser knyttet til Finnmarks kulturelt sammensatte befolkning. Boken demonstrerer at sammenhengen mellom forestillinger om smitte, språk og kultur endret seg grunnleggende i perioden.