En herlig forundringspakke!

Den uforglemmelige sommeren på Nesodden. En hyllest til mor og far. Oppvekst og dannelse på 60-tallet. Lars Saabye Christensen er tilbake der det startet med Beatles.

Kan prosa være poesi? Er det mulig å skrive vakkert om sin egen generasjons foreldre når du akkurat har mistet dem? Er ikke avstand i tid en forutsetning? Tydeligvis ikke. Saabye Christensens nye roman gir oss svarene. Sluk er en forundringspakke, så å si en bastard, av flere ulike sjangre. Det er som om forfatteren sier «Forsyn deg, kjære leser! Nyt hver eneste setning!» Det er nettopp det du gjør når du åpner boken. Du kan ikke dy deg, du kan ikke stanse, du sluker Sluk i en jafs. Og tenker at det går faktisk an å fornye seg ved å gjenta det beste av seg selv.

Herlige sommerfølelser
Sluk består av to korte prologer, to romaner som henger sammen. Sommeren på Nesodden er grunnmuren i romanen, den er gjenkjennelig og jordnær, hvem av oss har ikke følt oss som en sinke i ungdommen? Og hvem har ikke kjent den rastløse, inderlige sommerforelskelsen da vi var seksten? Du humrer deg gjennom vakre, nesten poetiske passasjer, og tenker at det er godt at noen er i stand til å forene den vage virkeligheten med litterære gullkorn slik Lars Saabye Christensen gjør det. Du har nok allerede skjønt det. Denne kommer du ikke utenom. Denne må du bare lese!