"... Garngleden har jeg fra mamma. Å gå inn i en strikkebutikk - der det ligger hyllemeter på hyllemeter med garn - gir meg en følelse av varme og velbehag. Det er helt fantastisk å la fingrene gli gjennom de forskjellige kvalitetene mens hodet lager mønstre og modeller i hodet. Mamma kan alt om kvaliteter, fibre og spinneteknikker. "Shoddy," fnyser hun når hun ser strikkede plagg i butikken, "shoddy" er gamle ullplagg som er kvernet opp for å lage nytt garn. Det ødelegger fibrene i ulla og dårligste kvalitet, mener min kvalitetsbevisste mor. Hun er tekstilkunstner og vever enorme veggtepper. Å komme inn i verkstedet hennes er - om mulig - enda mer fantastisk enn å gå inn i en garnforretning. Der ligger fargenyansene i perfekte bunter ved siden av hverandre i slike mengder at man nesten ikke kan fatte hvor mange forskjellige farger det er mulig å få til. Grunnen er at hun farger garnet sitt selv.
Da jeg var liten, hendte det at vi fikk være med henne på fargeverkstedet der hun hadde kjempestore kokekar med boblende fargestoff med en lukt som rev i nesen. Det var ikke mulig å se hvilken farge det ble, før garnet kom opp igjen, og da var forandringen magisk. Koboltblå, karmosinrød og kochenille - vakre ord på vakre farger.
Men til tross for denne barndommen fylt med garn, farger og ekspertise så bommer jeg ofte med mine strikkeprosjekter. Det finnes derfor en ufattelig mengde uferdige prosjekter i strikkekurven min. Men det spiller ingen rolle - for når det klaffer - da er gleden desto større."

Til toppen