| Forfatter: | Harlan Coben |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 320 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Six Years |
| Oversatt av: | Busk, Sissel |
| ISBN/EAN: | 9788202422509 |
| Kategori: | Krim og spenning og Thriller |
Jeg satt på bakerste kirkebenk og så at den eneste kvinnen jeg noen gang kom til å elske giftet seg med en annen mann.
Jeg trekker pusten når Harlan Coben begynner på denne måten. Kjenner at jeg er i universet umiddelbart. I løpet av én setning! Til og med når jeg leser den etter at romanen er lest, kommer gåsehuden. Det er bare å bøye seg i støvet. Harlan Coben leverer nok en hjemmeseier med sin triller Seks år. Enhver lansering av en ny Coben-bok er verdt å feire, og hans 25. roman, som i lang tid har herjet på bestselgerlistene i USA, er intet unntak.
Enken er ikke Natalie
Seks år har gått siden Jake Fisher satt i kirken og så Natalie, sitt livs kjærlighet, gifte seg med en annen mann. I like mange år har Jake holdt løftet han ga henne: Å la henne være i fred og ikke på noen måte ta kontakt. Men selv om han har klart å vie seg til karreieren som lærer på college er hjertet hans like knust. Når han tilfeldigvis kommer over dødsannonsen til Natalies ektemann, Todd, går han i begravelsen, og får et glimt av Todds kone. Det er ikke Natalie, og det viser seg at enken har vært gift med Todd i mer enn ti år ...
Alt Jake trodde han visste om den beste tiden av sitt liv, snus dermed opp ned. Etter hvert som Jake leter etter sannheten, begynner hans perfekte bilde av Natalie å rakne, og han skal komme til å sette sitt eget liv i fare.
Jakes leting etter sannheten
Letingen etter Natalie bringer ham til miljøer han ikke visste fantes. De vennene de hadde for seks år siden husker henne ikke, og vet ingenting om hvor hun befinner seg. Men han gir seg ikke, og fortsetter letingen alene. Han utsetter seg selv for de mest dramatiske hendelser i jakten på sannheten, blir gang på gang advart mot å fortsette, men kraften i tapt kjærlighet og dens hemmeligheter er uimotståelig.
Thrillermagi på sitt beste
Som vanlig utsetter Harlan Coben deg for den ene vrien og vendepunktet etter det andre. Få, om noen, kan det faget bedre enn Coben. I det ene øyeblikket har du full oversikt, i det neste får du hakeslepp. Og når kapitlet avsluttes, har du alltid en cliffhanger å klamre deg til uten å vite hvor du skal. Thrillermagi handler ikke bare om å strø ut nøkler, men også om å nøste avleggerne elegant opp og gjenopprette balansen. Også her har Coben full kontroll, og det er bare én av flere grunner til at Seks år er en pageturner av et mesterverk.
Av Bernt Roald Nilsen
"Hvorfor kom du?"
"Jeg måtte fortelle deg at jeg elsker deg," sa jeg. "Jeg trengte å si at jeg alltid kommer til å elske deg."
"Det er forbi, Jake. Du må gå videre. Du kommer til å klare deg fint."
Jeg så ingenting.
"Jake?"
"Hva er det?"
Hun la hodet litt på skakke. Hun visste hva den bevegelsen gjorde med meg. "Lov meg at du vil la oss være i fred."
Jeg bare sto der.
"Lov meg at du ikke vil følge etter oss, ringe eller sende e-post."
Smerten i brystet vokste. Den ble til noe skarpt og tungt.
Hun slapp meg ikke med øynene.
"Ja vel," sa jeg. "Jeg lover det."
Uten et ord mer gikk Natalie sin vei, tilbake til framsiden av kapellet og mannen hun nettopp hadde giftet seg med. Jeg ble stående et øyeblikk, prøvde å få igjen pusten. Jeg prøvde å bli sint, prøvde å ta det lettvint, prøvde å riste det av meg og si at det var hun som tapte på dette. Jeg prøvde alt dette, og jeg prøvde til og med å oppføre meg voksent, men jeg visste likevel at alt sammen bare var en utsettelsesteknikk slik at jeg ikke skulle behøve å se i øynene at jeg ville lide av hjertesorg til evig tid.
Jeg oppholdt meg bak kapellet helt til jeg regnet med at alle hadde gått. Da gikk jeg rundt til den andre siden. Presten med det glattbarberte hodet sto utenfor på trappen. Det samme gjorde Julie, søsteren til Natalie. Hun la en hånd på armen min. "Går det bra med deg?"
"Helt fint," svarte jeg.
Presten smilte til meg. "Nydelig dag for et bryllup, ikke sant?"
Jeg blunket mot sollyset. "Jeg går ut fra det," sa jeg, og så gikk jeg min vei.
Jeg var innstilt på å gjøre som Natalie ba meg om. Jeg skulle la henne være i fred. Jeg skulle tenke på henne hver dag, men aldri ringe eller ta kontakt eller søke henne opp på nettet. Jeg holdt løftet mitt.
I seks år.
