Ny klassisk krimsuksess for Lahlum

Satellittmenneskene er midt i blinken hvis du er glad i å løse kriminalmysterier  à la Agatha Christie. Her er det duket for et godt gammeldags mysterium med ikke bare ett, men tre mord. Og ti mistenkte.

Førstebetjent Kolbjørn Kristiansen mottar en telefon fra millionæren Magdalon Schjelderup lørdag 10. mai 1969. Schjelderup varsler et mord på seg selv senest tirsdag. De blir enige om at Kristiansen kommer innom på mandag. Søndag dør Schjelderup under middagen med sine ti nærmeste til bords. Han har en livstruende nøtteallergi, og en av dem som er til stede har blandet nøttepulver i sausen. Hans eks-koner og nåværende kone, to sønner og datter, sekretær og tre gode venner er de ti mistenkte. Forhørene kan starte.

Kaos for satellittmenneskene
Mens Lahlums debutkrimbok Menneskefluene, som kom ut i fjor, foregikk på østkanten, er vi nå i et overklassemiljø på vestkanten av Oslo. Nemlig familien Schjelderup. Sterke, mektige Magdalon Schjelderup har i alle år fått de ti til bords til å kretse rundt hans egen planet. Nå har ett av satellittmenneskene brutt mønsteret, kommet ut av sin bane og krasjet inn i selve planeten. Alle vante baner er brutt, kaos truer et univers som har mistet sitt sentrum og sin onde kraft. Magdalons død virvler opp historier om hans egen og de andres fortid. Ikke minst de fem årene som har med krigen å gjøre.

Hva er det de skjuler?
Bitre ekskoner og en kone som har visst om ektemannens forhold til sin sekretær. Et skrin med ti uventede brev. En ambisiøs og en svært så lite ambisiøs sønn. En datter som vet å sno seg. Tre venner som har gode grunner for å ønske Schelderup av veien. Det er noe med det som skjedde under krigen, men hva er det de skjuler? Når testamentet kommer for en dag, gir det sterke motiver for flere av de mistenkte. Så kommer to anonyme brev som varsler at flere grusomme ting er i gjære, og to av de ti dør uten at morderen blir tatt. Og i løpet av sju innholdsrike dager er mysteriet løst.

En fryd å lese
Satellittmenneskene bærer preg av å være en hyllest til Agatha Christie. Den er skrevet i hennes stil og ånd. Et lik av betydning, et gitt antall mistenkte med motiv, og spennende tanker om det gode og det onde i menneskets natur. Så har vi denne politibetjenten som får hjelp av en nittenåring i rullestol, Patricia Louise Borchmann, ubeskrivelig arrogant og med en hjerne som er skarpere enn politibetjentens. Lahlum har fanget tidskoloritten, skrevet i en passe gammelmodig stil med en dannet tone og mye skjult humor. Det er en fryd å lese Satellittmenneskene, svart-hvitt-bildene fra 60-tallet flimrer over netthinnen, og spenningen varer helt til siste side. Les sakte, legg inn pauser for refleksjon, og test dine iakttakelser. Uansett kan du glede deg til en klassisk krim uten fiksfakserier, barske politibetjenter og blodsprengt action. Jeg sier som Lahlum selv antagelig ville ha sagt det: GOD FORNØYELSE!

Av Bernt Roald Nilsen

«En hyllest til Agatha Christie!»
– VG (terningkast 5)