| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 526 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Police |
| Serie: | Harry Hole |
| Serienummer: | 10 |
| ISBN/EAN: | 9788203352942 |
| Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
«I Politi tar Harry Hole konsekvensen av det som har skjedd. Prøver å leve slik han har ønsket, men ikke greid. Før har mantraet vært «fordi du ikke fortjener det». Nå søker han lykke for sin egen del, og bryter med den selvpiningen han har holdt på med i årevis. Ting er på plass, men han er en skada mann. Det gjør kanskje sitt til at han i Politi klarer å holde de løftene han ga i Gjenferd. Vi så kimen til det i forrige bok, i Politi skjer det i praksis. Det er nok den boken der livet til Harry forandrer seg mest. Han er på mange måter blitt en kastrert hannkatt, men klarer å smile av seg selv,» sier Nesbø og tømmer sin femte kaffekopp.
Når en forfatter har skrevet ni bøker om samme helt, tror du ikke det er mulig. Men for Jo Nesbø er alt mulig. Politi er Nesbøs beste. Den har alt en krim i verdensklasse skal ha.
Vi forlot Harry Hole i ytterste nød da vi klappet sammen Gjenferd. Rev oss i håret, tenkte at det måtte bare ikke være slutt. Det måtte finnes en genial løsning, og ingen andre enn Jo Nesbø kunne finne den. Og han fant den. Politi er tiende bok om Harry. Denne gang er det politiet som får svi, og da mener jeg SVI. Det er flere grunner til at Politi kommer til å toppe listene. Et snedig plot. Et frodig persongalleri. En rå kjærlighet. Ja, du leste riktig. Kjærlighet.
Finnes ingen grenser
Harry som et voldtektsuhyre. Harry på knærne for å fri. Harry inne i et kjøleskap. Harry som en knusktørr høyskoleforeleser. Kan du se det for deg? Nesbø kan der andre ikke tør å tenke tanken. Når alt er idyll, kan du stole på at helvete er løs i neste øyeblikk. når alt er stille, venter infernoet. Og når alt ser håpløst ut, ser Harry vage konturer av en løsning i dypet av sin fantasi, sine følelser. Det finnes ingen grenser for hva som kan skje. Nesbø lar det skje, tar oss med på en vanvittig reise, på jakt etter en grufull sadist av en satans seriemorder.
En mann i koma
Det starter med at flere politimenn blir funnet drept på åstedet for gamle uoppklarte drap de selv har etterforsket. Drapene er mildt sagt bestialske, og alt tyder på at motivet er hevn. Politiet mangler sin beste etterforsker etter det som skjedde i Gjenferd, på Rikshospitalet ligger en godt bevoktet mann i koma, politisjef Bellmann er i trøbbel, og har i tillegg en løs kanon gående på dekk. Nesbø legger ut det ene luresporet etter det andre, og det rare er at du gjerne lar deg lure hvis du tror det kan bringe deg nærmere politislakteren.
En rå, naken kjærlighet
Det er mye mer som gjør Politi til lesefryd. Kjærligheten mellom Rakel og Harry. Hvem andre enn Harry kan love tidenes mest smertefrie skilsmisse når han frir, og legge til at de begge har alt å tape ved å gifte seg? En rå, naken kjærlighet uten all den fjollete staffasjen andre forfattere tyr til for å fortelle oss at det må bli de to. For et usannsynlig bra lag de er når slakteren trenger seg inn i privatlivet deres, jeg sier ikke mer. Og som vanlig blir du overrasket når morderen trer tydeligere frem. Du skal være uhyre våken for å ha forstått den enkle, likevel vanskelige sammenhengen. At motivet kan være hevn. At hevn kan ha utspring i en kjærlighet som aldri ruster. Og når du tror det er slutt, er du ved begynnelsen på en ny bok. Heldigvis. Uansett om politislakteren er tatt eller ikke, uansett om Harry og Rakel har fått hverandre, vet du at du skal oppleve enda en makeløs lesefest om et år eller to.
Av Bernt Roald Nilsen
Med denne boken beviser Nesbø at terninger har for få øyne, og at krimsjangeren kan heves til nye høyder, både litterært og hva gjelder innovative, sublime, spennende og overraskende plot.
Terningkast 6 - VG
«Det er fordømt godt håndverk han bedriver, i en tett historie i et begrenset geografisk område. Det aller meste skjer i Oslo og de nære områder rundt, og persongalleriet er oversiktlig»
Terningkast 5 - Adresseavisa
Det er imponerende utført og som håndverk betraktet i en klasse for seg. Er du Nesbø-fan fra før kan du umulig bli skuffet av «Politi».
- Dagbladet
«Politi» har alle de kjennetegn vi kan forvente at en vellykket Harry Hole-roman skal ha: En historie som fungerer helt og fullt, der leseren mer enn én gang kan lure på om Nesbø tuller med oss, en som fortelles i et tempo og med et innebygget trykk som nærmest tvinger teksten på leseren. Språket er konkret, rett på – med dialogene som sin aller sterkeste side. Spenningen er upåklagelig.
- NRK
Jo Nesbø er en glimrende krimforfatter.
- Stavanger Aftenblad
"Hør, Beate. Jeg skylder Rakel og Oleg alt, og jeg trenger dem fortsatt. Og jeg er så lykkelig loddet at de trenger meg også. Som mor veit du hvilken velsignelse og forbannelse det er, å være behøvd."
"Ja. Og det jeg prøver å si er at vi behøver deg, vi også. Harry, kom tilbake."
"Beate ..."
"Har du sett disse?"
Harry så ikke ned på bildene som hun dro opp av vesken og la på kjøkkenbordet.
"Knust, Harry. Ikke et helt bein igjen. Selv jeg hadde problemer ned å identifisere dem."
Harry ble stående. Som en vert som signaliserte at det er blitt sent. Men Beate ble sittende. Tok en liten slurk av koppen. Rørte seg ikke. Harry sukket. Hun tok en ny slurk.
"Oleg har tenkt å studere jus når han kommer tilbake fra avvenningsstedet, ikke sant? Og etter det søke seg inn på Politihøyskolen."
"Hvor har du det fra?"
"Fra Rakel. Jeg snakket med henne før jeg kom hit."
Harrys lyse, blå øyne mørknet: "Du hva-for-noe?"
"Ringte henne i Sveits og sa hva det gjaldt. Det er helt utilbørlig, og jeg beklager det. Men jeg er som sagt villig til å gjøre hva som helst."
Harrys lepper beveget seg i lydløs banning. "Og hva svarte hun?"
"At det fikk bli opp til deg."
"Ja, det sa hun vel."
"Så nå ber jeg deg, Harry. Jeg ber deg for Jack Halvorsens skyld. Ellen Gjeltens skyld. Jeg ber deg for alle døde politifolks skyld. Men først og fremst ber jeg deg for dem som fortsatt lever. Og for dem som kanskje skal bli politifolk."
Hun så Harrys kjever jobbe rasende. "Vel. Det er sent, så jeg tenkte å be deg ..."
Hun nikket. Harry hadde fått det i blikket som fikk folk til å lystre. Så hun reiste seg og gikk ut i gangen. "Jeg er lei meg for at jeg er så desperat," sa hun. Det var ikke riktig av meg å blande meg opp i ditt liv på denne måten. Vi gjør en jobb. Det er bare en jobb."
"Beate ..."
"Sov godt, Harry."
"Beate Lønn!"
Beate hadde alt åpnet utgangsdøra, ville ut, ut før han så tårene som stod i øynene hennes. Men Harry hadde stilt seg rett bak henne og holdt en hånd øverst på dørbladet. Stemmen hans var like ved øret hennes: "Har dere tenkt på hvordan drapsmannen har fått politifolkene til frivillig å komme til sine gamle åsteder på samme dato som mordet ble begått?"
