Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Det var begynnelsen på den nazistiske litteraturpolitikken i Norge under andre verdenskrig.
I årene som fulgte sto tyskerne og det norske NS-regimet bak sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag - og storstilte utgivelseskampanjer av ideologisk «godkjente» bøker. Mange norske forfattere gjorde motstand. Andre sluttet seg til nasjonalsosialismen, eller bisto kulturpolitikken deres. Hvordan skulle man håndtere denne virkeligheten etter krigen? I mai 1945 ba Hjemmefronten Forfatterforeningen og de andre kulturorganisasjonene om å gjennomføre et oppgjør blant medlemmene. I desember 1945 forelå dommen fra Den norske Forfatterforenings Æresrett: 18 medlemmer ble varig ekskludert fra foreningen på grunn av NS-medlemskap - mens 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander av andre årsaker. Blant disse siste var viktige navn i norsk litteraturhistorie som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey.
I denne boka har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad undersøkt bakgrunnen for Æresrettens dom: Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers? På æren løs er en viktig kartlegging av en avgjørende, men lite kjent del av norsk litteraturhistorie - og en utforsking av litteraturens politiske rolle, både under diktaturet og i det demokratiske samfunnet.
