I Seksualitetens historie 3. Omsorgen for seg selv viser Foucault hvordan filosofer og samfunnsledere i de to første århundrene av vår egen tidsregning reflekterte over den seksuelle adferden. Han analyserer hvordan forestillingen om epimelieia heautou - «omsorg for seg selv» - som Sokrates så ofte snakket om, blir videreført og omdannet i senantikken. Her utvikler selvomsorgen seg til en omfattende selvkultivering. Foucault ettersporer denne selvkultiveringen innenfor diskursene som vedrører politikk, ekteskap, hushold dietetikk og kjærlighet til guttene. Det utvikles i denne perioden et helt særegent selvforhold som er forskjellig fra det selvforholdet vi finner både i den gammelgreske og den kristne kulturen. Likevel skulle praksisene og diskursene som oppsto i denne perioden bli en helt avgjørende ressurs for de kristnes forsøk på å ransake og fortolke sjelen. Praksisene og diskursene ble omformet til en vitenskapelig søken etter å avdekke de seksuelle driftenes vesen og en evig jakt på å «finne seg selv». Boken er en tankevekkende undersøkelse av hvordan, en for oss fremmed kultur, har kunnet få grunnleggende betydning for hvordan vi tenker og handler på det seksuelle feltet.
Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.
