Cora Alexa Døving gir her en deskriptiv analyse av hvordan pakistanske/islamske begravelsesritualer blir gjennomført i en norsk kontekst. Formålet er å undersøke hva ritualer rundt de første migrantenes død forteller om en norsk-pakistansk migrasjonsprosess - og hva en migrasjonsprosess gjør med rituell og sosial praksis. Begravelsesritualer er betinget av religion, historie og tradisjon. Ved migrasjon må en slik kontekstuell betingelse dannes på ny. Avhandlingen viser noen av integrasjonsprosessene mellom en pakistansk begravelsespraksis og norsk samfunnskontekst. Men ritualer handler ikke bare om praksis. De står i en relasjon til tro og forestillinger. I avhandlingen stilles det også spørsmål om hvilke konsekvenser immigrasjonskonteksten kan ha for de religiøse forestillingene rundt død. Døden innebærer en krysning av nasjonale grenser: Rundt 80 % av pakistanske immigranter som har dødd i Norge, har fått sin grav i Pakistan. Derfor handler en studie av begravelsesritualer i stor grad om transnasjonalitet. Betydningen av ritualenes og gravens lokalitet er sentrale spørsmål: Er valget av en grav i Pakistan religiøst motivert? Er det en måte å vise nasjonal tilhørighet på? Praksisen med hjemsending av døde er imidlertid i ferd med å endres. Stadig flere norsk-pakistanere begraves i Norge. Jeg spør derfor om betydningen av gravens sted i lys av den pakistanske migrasjonsprosessen, og et sentralt tema i avhandlingen er forholdet mellom gravsted og integrasjon i Norge. Og hvorfor er begrep som fedreland, patriotisme, sted, familiegraver eller røtter fraværende i norsk-pakistanske begravelsesfortellinger?
