Minnene ser oss (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Inge Eidsvåg |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 272 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202333508 |
| Kategori: | Familie og helse |
Omtale Minnene ser oss
Minnene ser oss
Minnene ser oss er ei bok om minner og erindring. Om hva minner er – og deres betydning for hvem vi blir og hva vi tenker. Om minner som endres med årene og er upålitelige, men likevel viktige. Om erindringens rikdom når hverdagen synes tung.
Forfatteren Inge Eidsvåg har hentet stoff fra psykologi, filosofi, skjønnlitteratur og historie. Han har dessuten brukt egne erindringer fra oppveksten i et fisker- og småbrukermiljø på 1950-tallet, et miljø som i dag fortoner seg som en verden av i går. Ikke minst har han tegnet ekte og betagende portretter av sine foreldre. Slik blir denne boka en mosaikk av tekster, der de enkelte bitene faller på plass i et fargerikt og fascinerende helhetsbilde.
Eidsvåg skriver om menneskenes husketeknikker før skriftspråket ble oppfunnet; om hukommelse og glemsel i gresk mytologi; om musikk og minner; om lukter og minner; om hukommelseskunstneren Solomon Shereshevsky, som ikke kunne glemme; om hva som skjer med oss når hukommelsen forsvinner; om minnenes uhyggelige makt i sagnet om Ødipus og i Ibsens dramaer; om historikerens bruk av minner og den makt det gir; om krigens ødeleggelser av minner; om hva tid er og hvordan vi har forsøkt å måle og kontrollere den; om gravskrifter og minnesmerker – og en lang rekke andre ting. Inn i dette har han vevd personlige barndomsminner, som levendegjør, fargelegger og utdyper det andre han skriver om.
Å lese denne boka gir både en større forståelse av erindringens betydning – og kanskje lyst og mot til å skrive ned egne minner.
Utdrag
Igjen er jeg alene heime. Det hendte noen ganger jeg var det, når mamma og pappa kjørte med hest og vogn til Fillan for å selge egg eller sende pakker med ferdige strikkekofter. Jeg kjenner igjen følelsen fra den gang, stillheten og friheten. Da kunne jeg tenke syndige tanker og gjøre unevnelige ting uten at noen så meg. Husene ble annerledes, rommene større, fulle av muligheter. Jeg var Robinson Crusoe før Fredag kom. Det var litt skummelt også, tatere kunne komme, eller Vika-hingsten i vill galopp. Men friheten gjorde meg også allmektig. Jeg kunne jage hønene inn under fjøset, eller kaste småstein etter hanen – den tyrannen!, kunne sette katta på det øverste trinnet i stigen for å se om den kom seg ned igjen. Mine hyppigste utskeielser var av kulinarisk art. Fra hønsehuset stjal jeg to egg, som jeg pisket eggedosis av. Jeg husker ennå hvordan hjulvispen sang, frivolt og frydefullt: ”Piskadausen, piskadausen, piskadausen!” Eller jeg laget karameller av smeltet smør og sukker med havregryn og kakao i. Jeg la de brune lekkeriene på et smørpapir for å avkjøles. Så kunne den ensomme festen begynne. Jeg sugde, smattet og slafset til magen sto som et trommeskinn. Så var det å slette alle spor, vaske opp og rydde etter seg. Når mamma og pappa kom heim, satt jeg som oftest med ei bok, slik jeg ofte gjorde ellers. Men den dagen orket jeg ikke kveldsmat.