Det indre menneskelige livet er i konstant endring. Følelsene er som naturkreftene – ville, skremmende, uventede – og like vakre. Ingenting kan spås. I sin rene form er de frie og ærlige, en strøm som ikke kan stoppes. Når de settes lokk på, lar vi en del av oss dø, og dette har vi blitt så vant til. Kan vi legge fra oss hva vi ønsker å være, føler vi burde være, og bli det vi egentlig er? Sannsynligvis, hvis vi våger å gå igjennom stormen.