Det er langt mellom Sokrates «kroppen er sjelens fengsel» og Michel Foucaults «sjelen er kroppens fengsel». I den vestlige kulturtradisjonen er forståelsen av hvem og hva mennesket er ikke gitt, men kan utfolde seg på en rekke ulike måter. Som mennesker fortolker og forstår vi oss selv hele tiden. Denne boken er en reise i europeisk idéhistorie og ulike menneskesyn, og åpner nettopp for en refleksjon om hvem mennesket er, og hva som er det viktigste i menneskelivet. Vi blir utfordret til å ta stilling både til oss selv og til andre. Dermed oppdager man også hvordan tenkere og tradisjoner gjennom historien fremdeles kan forme vår virkelighet, og hvor nødvendig det er å ha kjennskap til denne bakgrunnen. Denne boken vil bidra til å skjerpe fokus, uten å gi bestemte svar. Boken er skrevet for alle som er interessert i menneskesyn, og den er aktuell for alle som arbeider i skole-, helse- og sosialsektoren.