Det var i de tider, Christian VII var konge i Norge og Danmark. Kongen var en sadist. Han likte å se på offentlige henrettelser og avstraffelser. Kongen iscenesatte simulerte henrettelser av sine egne hoffmenn. Det var den gang at dommere, aktor, forsvarsadvokater manglet juridisk utdannelse. Stort sett hadde de arvet embete, eller kjøpt det. Sammen med en sadistisk konge, dømte de folk til døden. Obduksjoner ble ofte utført av militær feltskjærer. I Norge var det uår, den lille istid. Utkomne av gårdsdriften var marginal, brukene var små og ungeflokken stor. De unge måtte finne utkomme, enten gjennom ærlig arbeid, eller ofte i strid med loven. Straffene var brutale, men det var også forbrytelsene - fedre voldtok døtre, kvinner myrdet sine nyfødte barn, tjenere drepte sine herrer, tyver stakk ihjel politifolk, ektefolk kvalte hverandre. Det ble brukt stein, knyttnever, kniv, arsenikk og tau. Dette er deres saga. Dette er historiene om de som havnet på feil side av loven og ble tatt.
