Vi befinner oss i Efesos, en by på vestkysten av Lilleasia. Det er midtsommerkveld i år 431. I en kirke ved byens havneområde avholdes nå det tredje kirkemøtet. Man skal bli enige om Jesu sanne natur. Men ute i den varme sommernatten har en folkemasse med fakler i hendene samlet seg i gatene, og de roper et annet navn: Theotokos! Theotokos!, som betyr «den som har båret Gud» eller «Gudefødersken». Det er ikke bare Jesu natur, men også Marias skjebne som skal avgjøres. Kirkemøtet i Efesos er tidspunktet da Maria, Guds mor, for alvor trer inn i den offisielle kristne tradisjonen. Her fremstår hun som en fiks ferdig og svært kompleks religiøs figur, utstyrt med en komplisert teologisk bakgrunn. I løpet av kort tid blir det i hele kristenheten innført mange store fester til hennes ære. Det blir også oppført flere store religiøse bygg dedisert til Maria. Men hvor kommer denne ruvende kvinneskikkelsen fra? Hvorfor er hun så populær? Svarene utgjør en viktig, men ukjent del av kristendommens opphav og utvikling. Å kjenne sin historie er å kjenne seg selv. I dag, når spørsmål knyttet til kvinner og religion er blitt et ugjennomtrengelig felt av kryssende interesser og motstridende idealer, er det viktigere enn noensinne å ha god kunnskap om kristendommens desidert største kvinneskikkelse. Helene K. Næss er religionshistoriker, frilansskribent, foredragsholder og spaltist. Hun har i en årrekke arbeidet med formidling av emner knyttet til religion i aviser, på TV, for radio og via foredrag og undervisning. Næss har tidligere utgitt boka Årets ritualer (2009). Et gjennomgangstema i hennes arbeider handler om hvordan religion som kulturtradisjon strekker seg forbi grensene mellom etablerte religioner, og slik setter skillene mellom dem i spill.
