Dette er en bok full av sjarm, humor, energi og håp. I tillegg handler den om å være tro mot sine egne verdier, uansett utfordringer. Det er sjelden du leser en så freidig, rørende og underholdende bok!
| Forfatter: | Bonnie Garmus |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 416 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Lessons in Chemistry |
| Oversatt av: | Hanssen, Kurt |
| ISBN/EAN: | 9788202703257 |
| Kategori: | Romaner |
I 1961 er Elizabeth Zott blitt en 30-årig alenemor i en småby i California. Hun er sjefen i et kokkeprogram på TV for «husmødre» som kalles Aftens klokken Atten. Hun er opprinnelig kjemiforsker, men akkurat den karrieren tok en brå sving til tross for hennes unike talent. Vi tas 10 år bakover, og skjønner hvorfor.
Absurd selvsikker, og vakker
På 1950-tallet blir kvinnelige forskere sett på med mistenksomhet av sine mannlige kolleger. Elizabeth er en svært dyktig kjemiforsker, men utsettes for angrep på både sitt faglige rykte og personlighet, ran av sine forskningsresultater og seksuell trakassering – i tillegg til daglig baksnakking av mennesker av begge kjønn som ser på henne som en trussel fordi hun har en absurd selvsikkerhet, et feilfritt ytre, og er en novise når det kommer til smalltalk. At hun blir kjæreste med Calvin Evans, en Nobel-nominert kjemiker, gjør ikke saken noe bedre.
Uaktuelt å bare være Fruen
Briljante Elizabeth møter sitt livs kjærlighet når hun besøker laboratoriet til Calvin, som er på forsiden til alle forskningsmagasiner. Calvin forelsker seg i hennes hjerte så vel som hennes hjerne, hun gjengjelder kjærligheten, og Calvin frir. Men å miste sin identitet ved å bare være Fruen til Calvin er uaktuelt. Hans gode argumenter plukkes fra hverandre, men kjærligheten overlever, og hun og Calvin velger å bo sammen uten å gifte seg, noe som ikke var en enkel sak på starten av 1950-tallet for den som var en del av det offentlige rampelyset.
To kloke, klossete individualister
Elizabeth er ingen gjennomsnittskvinne, tvert imot, hun er den første til å si at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittskvinne. Samtidig er hun og Calvin ekte sjelevenner. Men to smarte, klossete individualister som holder seg for seg selv og gir blaffen i alt som forventes, gjør lurt i å regne med reaksjoner fra omgivelsene. Noen få år senere må Elizabeth håndtere livet som alenemor. Datteren Madeleine oppdras til å stille spørsmål om alt, men også til å tilpasse seg virkeligheten, fra hun kryper ut av barnevogna.
En særegen kokk og programleder
Etter hvert nøstes sannheten om Calvins dramatiske familiebakgrunn opp, og i tillegg blir det bruduljer når Elizabeth blir programleder for det som i utgangspunktet skulle være et koselig kokkeprogram. I tillegg til å lære kvinner å lage mat, lærer hun dem grunnleggende kjemi og at kvinnens plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden. At Elizabeth dessuten elsker konkurranseroing(!), gjør ikke livet lettere. Det var menn som rodde på den tiden.
Akkurat da vi trenger det som mest
Så hva sitter vi igjen med? En humoristisk roman akkurat da vi trenger det som mest. Midt i romanen en helt som gjør et uutslettelig inntrykk. Og flere kjærlighetsforhold: Mellom mor og datter, mellom en kvinne og hennes forskning, mellom en hund og et barn, og ikke minst mellom mann og kvinne. Dessuten en uvanlig samling av selvrådige karakterer. Og selvsagt Elizabeth Zott, som viser oss hvor langt vi er kommet, men også hvor langt vi har igjen å gå. Skrevet i en tørrvittig stil det bare er å gi seg over for. Det blir Leksjoner i god kjemi av sånt.
Av Bernt Roald Nilsen
| Leksjoner i god kjemi | |||
| Bokmål | Ebok | 2022 | |
| Leksjoner i god kjemi | |||
| Bokmål | Heftet | 2023 | |
| Leksjoner i god kjemi | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
Bonnie Garmus er forfatteren som går mot strømmen. Hun debuterer 65 år gammel med en energiboost av en roman, og elsker å presse seg selv – både litterært og fysisk.
De fleste gir opp forfatterdrømmen etter 98 avslag, men slik var det ikke med 65-årige Bonnie Garmus. Følelsen av å bli oversett på jobben motiverte henne til å gjøre alvor av drømmen, og nå er debutromanen Leksjoner i god kjemi solgt til 35 land. Hun visste at hun skulle bli forfatter fra hun var 5 år, men det skulle faktisk ta 60. Før Leksjoner i god kjemi sendte hun et annet manus til 98 agenter, og alle avslo, ifølge Bonnie Garmus.
Skrev første kapittel i harnisk
–Jeg følte meg avslått og nedstemt, fortsatte i jobben som tekstforfatter i Zürich, og leverte tekster til taler, kampanjer, videosnutter og presentasjoner. En dag da jeg satt i et møte med bare menn i bransjen og la frem ideer om en kampanje, følte jeg meg oversett av alle. Da en mann la frem de samme ideene rett etterpå, lød et unisont «wow» fra samtlige. Jeg ble passe forbanna, dro sporenstreks hjem og skrev første kapittel i Leksjoner i god kjemi.
En hyllest til sin mor
Hun har lagt handlingen til en tid da moren hennes var på samme alder som hovedkarakter Elizabeth Zott. Moren hadde solid utdanning, men var plutselig en fulltids husmor med fire døtre å ta seg av. Bonnie var yngst, og var ofte vitne til morens frustrasjon, og har tatt dette med seg inn i romanen. Samtidig dykket hun ned i datidens kjemiforskning ved å lese gamle lærebøker fra 1950-tallet. Og etter hvert møtte hun også den velkjente skrivesperren ...
–Jeg hadde skrevet 2/3 av boka da jeg følte meg fullstendig tom. Vi hadde flyttet fra Seattle til Zürich og så til London, og jeg kjente ingen der. Jeg var kanskje litt deprimert, men så sendte en av mine to døtre meg en link til et skrivekurs. Der ble jeg kjent med andre skrivere i min situasjon, og jeg fikk skrivingen på skinner igjen. Ikke nok med det: Arrangøren, et forlag i London, signerte senere kontrakt med meg!
Romanen blir TV-drama
–Romanen min blir nå også tilpasset til Apple TV som TV-drama, og jeg er selvsagt veldig fornøyd med det. De har lovet å være tro mot romanens innhold, og det er dyktige Susanna Grant, som skrev filmmanus for Erin Brockovich, som er ansvarlig. Jeg stoler på teamet, men måtte hjelpe dem med info om Halv Sju, hunden som har en sentral rolle i boken min. Halv Sju er basert på opplevelsen av min egen hund, en smart redningshund som het Fredag og var utrolig flink til å lytte og adlyde.
Elizabeth Zott – en uvanlig helt
Men det er Elizabeth Zott som er helten i Leksjoner i god kjemi. Hun er en briljant forsker, men er egentlig hjelpeløs når det kommer til sosiale relasjoner, ifølge forfatteren. Elizabeth forstår ikke hvorfor ikke alle vet at verden egentlig eksisterer på molekylnivå, det er jo helt grunnleggende for å forstå hvorfor vi menneskene, og alle dyr og planter kan leve på jorda. Menneskene har lenge gått mot opplagte kjemiske prinsipper, og nå må vi betale prisen for det, sier Bonnie Garmus.
Donerer til forskning og hjemløse
Boksuksessen betyr at Bonnie Garmus nå kan bli forfatter på heltid, men pengene bryr hun seg ikke så mye om. Hun og mannen har bestemt seg for å donere penger til forskning om klimaendringer, de gir også penger til hjemløse, og Garmus har også jobbet på suppekjøkkenet for hjemløse som ligger i Tottenham Court Road i London, der hun nå bor sammen med sin ektemann.
Elsker utholdenhetsidretter i vann
–Jeg ror og svømmer, smiler Bonnie Garmus på spørsmålet om hun har andre interesser enn skriving. Vi snakker konkurranseroing på veterannivå, og å gjennomføre økter på romaskinen hjemme daglig. Det er noe med miljøet, de dedikerte folka, det å slite og gli gjennom vannet som et samstemt lag. Hun har brukt roing som en noe sær aktivitet i romanen, godt å slippe research på akkurat den aktiviteten. Hun svømmer også ute i forskjellige sjøer året rundt – uten våtdrakt ...
Bonnie Garmus er nå i gang med sin neste roman. Det tok mange år å komme dit, og forfatteren sammenlikner ikke uventet romanskriving med svømming og roing, det handler uansett talent mye om utholdenhet.
Av Bernt Roald Nilsen
Om kveldene, etter at de hadde elsket, ble de alltid liggende i samme stilling, på ryggen, med det ene beinet hans slengt over hennes, armen hennes på låret hans, hodet hans bøyd mot hennes, og så snakket de: noen ganger om utfordringene de hadde, andre ganger om framtiden deres, alltid om arbeidet deres. Til tross for at de var postcoitalt utmattet, varte samtalene ofte til langt utpå morgenen, og hvis samtalen handlet om et spesielt funn eller en formel, ville en av dem til slutt, ufravikelig, stå opp og ta notater. Mens noen par opplever at samlivet får en negativ innvirkning på arbeidet deres, var det helt motsatt for Elizabeth og Calvin.
(…)
Ingenting er mer irriterende enn å være vitne til andres urettferdige lykke, og for noen av kollegene på Hastings Forskningsinstitutt hadde Elizabeth og Calvin urettferdig mye lykke. Han fordi han var genial; hun fordi hun var vakker. Da de ble et par, ble all denne urettferdigheten automatisk fordoblet, og da ble den virkelig urettferdig.
Det verste, ifølge disse folkene, var at de ikke hadde fortjent den lykken de hadde fått – de hadde rett og slett blitt født sånn, og det betydde at deres urettferdige lykke ikke skyldtes hardt arbeid, men genetisk flaks. Og det faktum at de to bestemte seg for å slå sammen sine ufortjente begavelser til et kjærlig og antagelig i høyeste grad seksuelt forhold, som alle de andre måtte være vitne til under lunsjen hver eneste dag, gjorde det bare enda verre.
«Her kommer de,» sa en geolog fra sjuende etasje. «Batman og Robin.»
«Jeg har hørt at de bor sammen – visste du det?» spurte laboratoriekollegaen hans.
«Alle vet det.»
«Jeg visste det ikke,» sa en tredje som het Eddie, dystert.
De tre geologene så på mens Elizabeth og Calvin valgte seg et ledig bord midt i kantinen, mens lyden av serveringsbrett og sølvtøy knatret rundt dem som skuddsalver. Mens stanken av kantinestroganoff truet med å kvele resten av rommet, plasserte Calvin og Elizabeth et sett med åpne Tupperware-beholdere på bordet. Kylling parmesan. Poteter au gratin. En eller annen slags salat.
«Å, nå skjønner jeg,» sa en av geologene. «Maten her er ikke bra nok for dem.»
«Kattene mine får bedre mat enn dette,» sa den andre geologen og dyttet bort brettet sitt.
