Mathilde er nødt til å se sannheten i øynene. Benjamin er broren hennes. Og de hadde vært i ferd med å begå den verste synd mellom to mennesker.
De hadde falt for hverandre, de elsket hverandre og de hadde hatt drømmer om en fremtid sammen. Om en familie. Nå lå den drømmen knust mellom dem. Knust på en så brutal måte at ingen kunne forestille seg smerten det medførte. – Kjære Gud, hjelp meg, hvisket hun og tørket tårene. – Hjelp meg å slutte å elske ham. Hjelp meg å ... å ikke hate ham ...