Tove Fevang - to rette og vrang til nye høyder

Ordet "tusenkunstner" når uante dimensjoner med Tove Fevang. Håndarbeidsikonet er bokaktuell med sin 16. bok - mange oversatt til flere språk. Tove har utvilsomt bidratt til å gi håndarbeid en renessanse.

På Toves visittkort står det bare frilansjournalist, designer og forfatter. Listen over yrker kunne vært lengre. "Jeg er også foredrags- og kursholder, jobber med veldedighetsarbeid, reiser mye, er mor og engasjert bestemor og har en travel mann som jeg bidrar med å gjøre enda travlere. - Når noen spør hvor mange bøker jeg har solgt, blir jeg svar skyldig. Jeg vet det er flere hundre tusen, men mer presist kan jeg ikke svare", smiler Tove. Utenfor synker solen ned i den februarfargete Leangbukta i Asker. Huset troner som kontrollbroen på Kielfergen, og til tross for noen hundre meter ned til fjorden, føles det som om den hyggelige vinterhagen hviler like over vannet. - Jeg elsker denne utsikten. Som Tønsberg-jente trenger jeg å se havet, sier Tove. Hun slenger seg ned i en myk sofa og - Voilà! Der ligger et hekletøy, og automatisk begynner fingrene å jobbe. - Moren min sa det var håpløst å lære en venstrehendt unge å brodere. Bestefar var ikke enig og mente bestemt at den ungen kan lære alt hun vil. Og sånn ble det. Jeg er oppvokst i en fingernem familie. Jeg strikket da jeg var en neve stor, uvitende om at dette skulle bli alt fra en besettelse, et yrke, min store glede, terapi og ikke minst at det skulle legge grunnlaget for et forfatterskap. Ja, jeg er privilegert og vet det. Å kunne leve av det jeg liker best, er en ufattelig luksus.  
- For ikke lenge siden var jeg i en bortgjemt by i Kina. Til min forundring gikk alle på gaten og strikket. Ingen snakket engelsk, men jeg insisterte på få vite hva de strikket og lånte et grågult strikketøy for å vise at dette kan jeg også. De stimlet sammen rundt meg og diskuterte himmelfalne ferdighetene til den hvite damen. Håndarbeid er en kultur som vandrer jorden rundt. Gleden over å skape noe vakkert har ingen geografiske grenser. Kunnskapen er nedarvet fredelig gjennom generasjoner og burde vært et diplomatisk virkemiddel, smiler Tove. 
 
Tove har gjort sjakktrekket å hoppe bukk over generell studiekompetanse og gikk direkte fra husflidskolen til Universitetet. Hvordan det var mulig er ikke noe å utbrodere for en tusenkunstner. Kjevhendte Tove er utdannet innen tekstil og design fra Norge og USA.  Hun er en etterspurt foredragsholder, gir kurs, tegner modeller i sofakroken om kvelden, skriver faste håndarbeidsspalter i ukeblader og ikke minst – skriver bok etter bok.
Hvor får du inspirasjon fra?
- Vet du, det er et vanskelig spørsmål, og jeg har ikke noe godt svar. Jeg kan like gjerne bli inspirert av en middagstallerken som av et håndarbeid. I julen var vi i Roma, og jeg suget til meg alt fra den eldgamle patinaen på vakre bygninger til sukkertøyfargede fasader. Reiser gir meg bestemt nye ideer.  
Hvordan fikk du ideen til å skrive den første boken?
- Jeg ble spurt, men ifølge meg selv var det mer enn nok bøker på markedet, og jeg så ingen grunn til at det skulle bli enda flere. En broderibok derimot, så jeg et behov for, og med den var det i gang. Sønnen min mente det var en god ide å skrive bøker, og til tross for at han ikke kunne steke et egg, tilbød han seg å lage mat når jeg skrev bok. Jeg klarte begge deler, både å lage mat og skrive bok, smiler Tove.
Hvordan vet du hva som er dagens yrke når du står opp om morgenen?
Tja, det kan du si! – Jeg har hjemmekontor og er vant til å sjonglere både med min egen tid og oppgaver. Her inne har jeg kontor. Litt rotete, men et organisert kaos.
- Dette er mitt første applikasjonsarbeid, sier hun og peker på en klokkestreng med fabeldyr. Garn i alle regnbuens farger, små luer, bamser, en nisse her og der og en herlig bustete gyngesau i hjørnet. Kort sagt - kontoret er en sjarmerende Pandoras eske av skaperglede. - Dette er barnebarna mine, sier Tove stolt og peker på et bilde av to sjarmtroll med lyse krøller. Og med det er vi over på et annet av Toves store engasjement - nemlig det såre Amanda-prosjektet.
- Lille Amanda ble ti dager gammel og levde på Rikshospitalet. Foreldrene visste at hun ikke ville klare seg og spurte helsepersonalet hva de kunne gjøre for den nyfødte. "Strikk – noe varmt", svarte sykepleieren. Det ble begynnelsen til tusenvis av tepper i A3-format til premature barn. I dag strikker mange tusen til både for tidlig fødte og til syke barn. Bittesmå luer, votter, sokker og tepper som gir trøst og varme til de som trenger det aller mest.
- Lite visste jeg om at min egen svigerdatter skulle trenge teppene jeg strikket til Amanda-prosjektet, sier Tove. Hennes egne barnebarn ble født to måneder før termin.
Solen drukner i båthavnen, og et magisk lys brer seg over den delvis islagte fjorden. Tove varmer hendene rundt kaffekoppen og sier stille. - Jeg kan vel si jeg lever min drøm og kunne ikke hatt det bedre. Jeg er gravid med nye bokprosjekter, nyter barnebarna mine, kreativiteten og skjønnheten i håndarbeid og kan ikke med min beste vilje ønske meg et bedre liv".

Fakta Tove Fevang:
Alder: 54 år.
Yrke: En endeløs liste av kreative titler
Sivilstand: Gift med sin Geir. Fotograf og kollega
Bosted: Asker, i et herlig hus som lener seg over Oslofjorden
Største bragd: Begynte på Universitetet uten relevant studiekompetanse
Som fofatter: Tove Fevang har skrevet i snart 20 år, og hennes 16. bok er straks klar
Hjertesak: Amandaprosjektet – å strikke noe varmende til bittesmå og syke barn
Født i Tønsberg i et kreativt og skapende miljø, med blant annet en bestefar som var en kløpper i broderikunst
Drømmer for framtiden: - Jeg lever min drøm, hva mer kan jeg ønske meg?
 

Tekst og foto av Tove Fevang i forbindelse med intervjuet: Bente Haraldstad Delmas

Til toppen