«Ka e' tiss?», ble det spurt i de bergenske smau når madammene ville vite ka så gikk for seg i byen - eller hos naboen. Mye har forandret seg siden den gang, språket for eksempel. Selv våre nære besteforeldre brukte mange ord som er forsvunnet. Hvem vet i dag hva en «Såpekjeft» eller en «Gribbenille» er? Eller hva «Pungsliten» eller «Dyppe dåse» betyr? Om sånne ord og uttrykk forteller denne boken. Den forteller også om gamle dagers byoriginaler. Som Finnemann og Himmelfarten. Også om kjuagutter og småtøser som vokste opp med gamle dagers rim, regler og leker, som «Ut å gå på brannvakt» og «Inntil vegge», «Kutann» og «Pikkeleisten». Den forteller om den lokale litteraturens kvinner og menn - forfatterne og journalistene - som brukte og bevarte det bergenske gatespråk i bøker og aviser. De som kjente byens tone fra egne unge dager i smittene og smauene. Som Hans Wiers-Jenssen, han med Fjellveivisen. Og Audun Hetland, han som på en måte oppfant bergenseren. Nystemtens historie får du selvfølgelig også. Her forklares hvordan skarre-r'en oppsto og hvorfor Kalfaret-dialekten er i ferd med å forsvinne. Perle og Bruse og Kallemann og Amandus er heller ikke glemt. Men først og fremst finnes her forklart hundrevis av gode, gamle bergenske ord og uttrykk, fra A til Å. Fra Abakelig og Abetek til Ålehovve og Aarkedag. Det er bare å belite seg!
