Sam Lloyd imponerte alle med thrilleren Minneskogen, som ble en norsk kritiker- og leserfavoritt i 2021. Vårens aktuelle thriller, Kjølvann, er akkurat like neglebitende imponerende!
| Forfatter: | Sam Lloyd |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2023 |
| Antall sider: | 416 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Rising Tide |
| Oversatt av: | Halmøy, Egil |
| ISBN/EAN: | 9788202663216 |
| Kategori: | Krim og spenning og Thriller |
Den karrige, vakre kysten av Devon skjuler mørke hemmeligheter. Lucy må våge å møte sin mørkeste frykt for å redde alt hun har kjært.
Lucy og Daniel Locke er lykkelig gift med to flotte barn, sønnen Fin på 7 og tenåringsjenta Billie, som Lucy fikk før hun møtte Daniel. Familien bor i et gammelt, vakkert hus på klippene i en liten fiskerlandsby i Devon, England, med vidstrakt utsikt over havet, havnen og byen. Daniel har hatt suksess med sin marine business, og Lucy driver en bar i havnen som har blitt lokalbefolkningens kulturelle samlingspunkt. Lucy og Daniel ser ut til å leve det perfekte liv. Men fra ett øyeblikk til et annet forandres alt.
Marerittet
En dag blir Daniels båt funnet drivende ute på sjøen, uten noen om bord, mens det brygger opp til storm. Daniel – som Lucy trodde var på jobb – har sendt ut et Mayday-signal fra båten. Men når redningsfolkene kommer fram, er det ingen å se. Enda verre blir det når Lucy heller ikke får kontakt med noen av barna sine. Hvor er de blitt av? Tok Daniel med seg Fin og Billie ut i stormen? En desperat Lucy, med hele landsbyen i ryggen, gjør alt de kan for å finne og redde familien før det er for sent. Og det med livet som innsats, for stormen som ruller innover strendene er den verste i manns minne.
Åndeløs spenning
Kjølvann er en thriller som er komplett umulig å legge fra seg, forfatteren driver oss fra side til side i intens, åndeløs spenning. Ingenting er som du tror, og både karakterer og hendelsesforløp byr på den ene overraskelsen etter den andre. Så atmosfærisk og emosjonelt, så vakkert skrevet, så komplekse karakterer – denne boken er et must for alle psykologisk thriller-elskere. Stormen herjer med landskapet, og den herjer med Lucys liv. For uansett hvordan dette ender, skjønner hun at ingenting vil bli som før.
Abrahams kall
Midt i stormen befinner også politietterforsker Abraham Rose seg, en skarp, aldrende betjent med egne bekymringer og plager, men som ser det som sitt siste kall å finne Lucys familie. Han vet at det er noe som ikke stemmer i denne saken, men hva kan det være? Boken brygger opp til en dramatisk finale, der kampen mellom det gode og det onde får utspille seg, og der det bare er å holde pusten og håpe på det beste. Denne thrilleren vil blåse deg av banen! Av med hatten for Sam Lloyd, den nye mesteren av psykologisk spenning.
Redaksjonen
«Lloyd er fabelaktig på atmosfære ... og ekspert på det mørke.»
- Metro
«FANDENIVOLDSK!»
- The Sunday Times
«Nydelig skrevet, utrolig stemningsfull og troverdig. Hjerte-stoppende spenning»
Catherine Cooper, forfatter
«Overraskende vendinger»
- Publishers Weekly
«Lloyd gir alt.»
- Kirkus
Sam Lloyd liker å plassere karakterene sine i umulige situasjoner – for deretter å be dem gjøre umulige valg.
Hvordan begynte det? Hvorfor skriver du?
Jeg elsker å fortelle historier, enten det er rundt bålet eller på puben. Ifølge foreldrene mine fant jeg på historier lenge før jeg kunne lese eller skrive. Da jeg var fem, leste faren min Hobbiten for meg. Jeg ble så besatt av den at jeg fylte utallige skrivebøker med egen gjenfortelling. Jeg fikk mitt første avslag – fra et britisk novellemagasin – da jeg var 15. Ved å skrive kan jeg fortelle historier til folk jeg ellers ikke får møtt i det virkelige liv. Skrivingen hjelper meg også å forstå verden, og karakterene får muligheten til et liv, utenfor hodet mitt. Jeg skjønner det høres litt rart ut …
Inspirasjon til Kjølvann?
I ti år eller mer har jeg båret rundt på to ulike historier. En dag satte jeg meg ned for å se om de kunne kobles på et vis. De to historielinjene endte opp med å bli åpningsavsnittene i første og siste kapittel i Kjølvann.
Minneskogen ble en stor internasjonal suksess og fikk fantastiske anmeldelser også i Norge. Var det vanskelig å skrive thriller nummer to?
Det var vanskelig i starten, fordi jeg prøvde å forandre min naturlige skriveprosess. I Minneskogen kjente jeg hovedpersonen veldig godt før jeg begynte å skrive, men jeg visste lite om hendelsesforløpet. Med Kjølvann prøvde jeg å lage et kart over alt som skulle skje i handlingen på forhånd. Noen måneder senere hadde jeg ikke skrevet noen ting – og var heller ikke kommet nærmere selve romanens hjerte. Jeg forkastet planen, tok tak i åpningslinjen min, og stupte inn. Fem måneder seinere var boka ferdig. Det er en skummel måte å jobbe på, men det er den eneste som funker for meg.
Kjølvann starter med en forlatt båt. Kan du røpe litt mer?
Det åpner med en serie sjokkerende oppdagelser for Lucy Locke, hovedpersonen, den ene mer ødeleggende enn den andre. Etter at Locke-familiens yacht blir funnet drivende på sjøen like før århundrets storm, oppdager Lucy at mannen hennes Daniel sendte ut et nødsignal noen timer tidligere. Enda verre, han hentet barna på skolen før han la ut. En desperat søk- og redningsoperasjon settes i gang. Og så treffer stormen.
Nordmenn kjenner godt farene ved det uforutsigbare havet. Hvorfor valgte du havet som setting?
Som thrillerforfatter vil du plassere karakterene dine i umulige situasjoner, hvor de ikke kan stole på andres hjelp. Seiler du noen kilometer ut fra land, ser verden veldig annerledes ut. Du er ute av syne fra land, ute av syne for alle. De verste forbrytelser kan skje, og sjøen vil svelge bevisene.
Vokste du selv opp på kysten?
Jeg vokste opp nær Southampton, på Englands sørkyst. Oldefaren min jobbet hele livet som kelner for The White Star Line, som drev passasjerskip, deriblant Titanic. Men hans historie trenger mer plass til å fortelle enn jeg har her.
Elegant, overraskende, edgy, grusom, men også vakker – betegner skrivingen din. Hvordan jobber du? Hvordan bygger du spenning? Hvor finner du karakterene?
Det starter alltid med karakterer. Jeg trenger ikke å vite hvor historien ender, men jeg trenger å vite hvem som blir med meg, og bry meg om lidenskapelig om dem før vi starter. Spenningen kommer ikke bare ved å plassere dem i umulige situasjoner, men også ved å be dem gjøre umulige valg. I Kjølvann tok jeg dette helt ut. Jeg kan ikke si hvor karakterene kommer fra, men ved enden av reisen vår sammen føles de like virkelige som deg eller meg.
Av Ida Cleve
«De må få vite det. Alle må få vite det. Vi leter etter tre personer nå, ikke to. Hele familien min.»
De tre siste ordene uttaler hun fortumlet.
Hele familien hennes. Der ute i vannet.
«Jeg skal sende Tommo opp til redningsstasjonen, sånn at Jake også får vite det.»
Lucy takker henne og legger på. Det føles som hun har sand i øynene. Hun sliter med å fokusere. At Daniel har dratt ut i båten alene, kan hun til nød forstå. Men hvilke grunner kan han ha hatt til å ta med seg Billie og Fin? Og hvorfor sa han ingenting til henne?
I passasjersetet snakker etterforskeren fortsatt i telefonen. «Vi trenger flere folk hit ned», sier han. «Det er mulig at han har tatt med seg stedatteren sin også. Og finn ut hva som skjer med Locke-Povey Marine.» Han snur seg i setet da han skjønner at hun hører på.
Blikkene deres møtes. Lucy vet hva han tenker.
Offer.
Men det er hun ikke. Ikke faen. Dette ender ikke med en tom båt.
Kriminalførstebetjent Abraham Rose senker telefonen.
«Vi vet ikke sikkert at Billie ble med Daniel, men det er tryggest å gå ut fra at hun gjorde det. Jeg trenger en utførlig beskrivelse. Bilder, kontaktinfo, alt du har.»
Han legger en diger hånd over hennes. Lucy trekker den til seg. Hun vil ikke ha hans medfølelse. Empati fra denne etterforskeren med den ru stemmen betyr at noe virkelig forferdelig har skjedd. Og det nekter hun å tro. Barna hennes er i live. Mannen hennes også. Savnet, ja. I stor fare, kanskje. Men i live.
I ansiktsuttrykket hans ser hun noe hun ikke forstår.
«Du er ikke alene i dette», sier han. «Jeg er sammen med deg. Hele veien.»
Lucy stirrer på ham, greier ikke å bryte øyekontakten. «Helt til vi finner dem», legger han til.
Hun kjenner at strupen snører seg sammen. Boa constrictor-stramt.
