Journalen (Heftet)
Forfatter:
| Forfatter: | Per Fugelli |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 268 |
| Forlag: | Universitetsforlaget |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788215022383 |
| Kategori: | Familie og helse |
Omtale Journalen
Høsten 2010 kom «Døden, skal vi danse?» Her prøver Per Fugelli å hjelpe seg selv og andre til et ærligere samliv med døden. Tre år senere kom den andre «læreboken» fra sykdomslivet. Målet med «Journalen» er å vise at kreft ikke bare er lidelse og tristhet. Sykdom kan også forsterke helsens kilder: Verdighet, mening og tilhørighet. Vi kjenner igjen Per Fugelli. Han vil oss vel, også i sykdom og motgang. Han er vilter og leken, men her er også glimt fra inferno. Vi følger ham på foredragsturneer og i TV-studio, på operasjonsstuer og i nattens mørkerom i årene 2010-2013. «Journalen» er en personlig, rå og vakker skildring av livet med kreft. Resepten lyder: Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten. «Journalen» er også en sosialmedisinsk journal som stiller skarpe diagnoser på Pasienten Norge, på 22. juli, Fremskrittspartiet og Jens Stoltenberg, sjefen for Den norske komforten,. Resepten lyder: Ikke vær et 1-tall på jorda. Bry deg om flokken din! Helsetjenestens egen tilstand blir også journalført gjennom rapportering fra innsiden. Resepten lyder: Fastlege for alvorlig syke i sykehus. «Journalen» er et humanistisk manifest som tegner opp grunntrekkene i Per Fugellis menneskesyn og samfunnshåp. «Journalen» er både en dagbok og nattbok. Teksten er preget av intenst nærvær, desperasjon og ti tonn humor. Her er en essens i tanke og klarhet i språk som kanskje bare kommer med sykdom. "... den originale formen med én "personlig" og én "medisinsk" journal gjør at leseren, og særlig leger, blir utfordret til refleksjon. For leger som leser denne teksten, er kanskje det mest spennende virkemidlet når man etter litt over 200 sider med sprudlende lesning i den personlige journalen kommer over i den medisinske delen. Der kan man lese nedtegnelser av legekunst på høyt nivå. En del av meg er stolt over alt de fantastiske kreftlegene har fått til, en annen del av meg humrer over alt det andre hos pasienten kreftlegene har oversett." (R.M. Kåss, Tidsskrift for Den norske legeforening, 10.12.2013)
